CAR-T – en ny mulighet i revmatologien

Behandlingen av alvorlige autoimmune sykdommer har blitt betydelig bedre de siste tiårene. Likevel er det pasienter som ikke blir varig friske, uansett hvor avansert behandlingen er. Dette har skapt interesse for CAR-T i revmatologien.

På bildet ser du en illustrasjon av T-celler som er programmert til å angriper B-celler som skaper sykdom. 

– Selv om det går relativt bra med mange av de mest alvorlig syke pasientene våre, har jeg aldri opplevd at noen har blitt varig bra etter én enkelt behandling, sier professor og revmatolog Øyvind Molberg ved Oslo universitetssykehus – en av partnerne i REMEDY.

– CAR-T representerer noe helt nytt, og potensielt revolusjonerende, både for forskere og klinikere.Professor Øyvind Molberg

CAR-T-behandling er utviklet for blodkreft, men har de siste årene også vist lovende resultater ved enkelte autoimmune sykdommer. Nå forberedes en mulig norsk satsing på feltet.

En forsker krysser sitt spor

For Molberg er arbeidet med CAR-T ikke et brudd med tidligere forskning, men snarere en fortsettelse.

– Jeg jobbet med human cellulær immunologi fra 1995 til 2008, før mange år med klinisk revmatologisk forskning. Med CAR-T har jeg på mange måter kommet tilbake til immunologien igjen, sier han.

Den viktigste drivkraften er likevel klinisk: Ønsket om å kunne tilby mer til pasienter med livstruende sykdom, som ikke lar seg kontrollere med dagens behandling.

Overbevisende studie

Et tydelig vendepunkt kom i 2022. En studie publisert i Nature Medicine viste at fem pasienter med alvorlig og livstruende lupus fikk tydelig bedring etter én enkelt behandling, der deres egne immunceller ble brukt på en ny og målrettet måte.

– Den studien overbeviste meg om at potensialet er reelt, både når det gjelder sikkerhet, effekt og biologiske mekanismer, sier Molberg.

For første gang ble det dokumentert langvarig sykdomsremisjon hos pasienter som tidligere ikke hadde hatt effekt av tilgjengelig behandling.

CAR-T forklart

Når Molberg forklarer CAR-T til pasienter og pårørende, begynner han med det grunnleggende.

Han forklarer hvordan immunsystemet normalt beskytter oss, og hvordan B-celler lager antistoffer mot det som oppfattes som en trussel. Hos noen feiltolker immunsystemet kroppens eget vev som farlig, og setter i gang en immunreaksjon som fører til sykdom.

– Hvis B-cellene driver sykdommen, kan løsningen være å fjerne dem – mer målrettet enn med dagens behandling, forklarer han.

Ved CAR-T tas pasientens egne immunceller (T-celler) ut av kroppen, endres i laboratorium slik at de kan gjenkjenne B-cellene og settes deretter tilbake for å gjøre denne jobben. Disse cellene omtales som autologos CD19 CAR-T.

Norsk CAR-T-forskning i startfasen

Ved Oslo universitetssykehus er man nå i gang med en industrifinansiert studie på lupuspasienter med nyrebetennelse og det planlegges en på ANCA-vaskulitt. Det jobbes også med en forskerinitiert studie med lokalt produserte CAR-T-celler.

– Det viktigste målet er å bygge opp et tverrfaglig, akademisk miljø med både klinisk og forskningsmessig kompetanse på avansert celleterapi ved autoimmune sykdommer.

Ambisjonen er å utfylle, ikke konkurrere med, industristudier – blant annet ved å belyse forskningsspørsmål som er vanskelige å undersøke i store kommersielle studier.

Hvem kan ha nytte av behandlingen?

Så langt ser det ut til at yngre pasienter med alvorlig, behandlingsresistent lupus har størst nytte av CD19 CAR-T-behandling. Det er også sett lovende effekter hos utvalgte pasienter med alvorlig systemisk sklerose, myositt og trolig revmatoid artritt.

Molberg tror, i likhet med mange andre revmatologer, at CAR-T på sikt kan bli tatt i bruk tidligere i sykdomsforløpet hos pasienter med dårlig prognose.

Optimisme med forbehold

Samtidig understreker han behovet for nøkternhet.

– Pasientgruppen som hittil har fått CAR-T er liten. Vi vet lite om langtidsbivirkninger, og vi vet heller ikke om enklere former for B-cellebehandling kan gi tilsvarende effekt, sier han.

Før større effektstudier kan gjennomføres i Norge, må man først vise at behandlingen lar seg gjennomføre på en trygg og forsvarlig måte – fra produksjon av cellene til hele behandlingsforløpet.

Et tydelig signal mangler

Molberg mener Norge har gode forutsetninger for å lykkes: sterke immunologimiljøer, erfaring med CAR-T fra kreftbehandling og et revmatologisk fagmiljø med solid kompetanse på langtidsoppfølging.

– Det vi ellers savner, er et tydelig signal om at nasjonal satsing på CAR-T og andre avanserte terapier ikke bare skal gjelde kreft, men også alvorlige autoimmune sykdommer.

Blikket fremover

Ser han 10–15 år frem i tid, håper Molberg at økt kunnskap om B-cellenes rolle ved auto-immune sykdommer vil gi mer presis og skreddersydd behandling.

– CAR-T er det kraftigste verktøyet vi har i dag, men det er ikke sikkert det vil være det beste også i fremtiden.

-----

Fakta

Autologous CD19 CAR-T celler

• Autologous: Cellene kommer fra pasienten selv.
• T celler: En type immunceller som normalt hjelper kroppen å bekjempe sykdom.
• CAR-T: T-cellene er endret i et laboratorium slik at de får et nytt “mål” de kan gjenkjenne, her primært B-celler.
• CD19: Navnet på et protein som finnes på overflaten av B-celler.

Autoimmune sykdommer oppstår når immunsystemet feilaktig angriper kroppens eget vev og skaper betennelse og skade.

Remisjon: Når sykdommen er under kontroll

-----------------------

Bildet under er fra Nasjonalt strategimøte for CAR-T  celleterapi

- Dyp B-celle deplesjon med CAR-T celleterapi og bi-spesifikke antistoff (BiTE) er det nye store innen behandling av revmatologi, og kan bli en revolusjon for denne pasientgruppen. Vi må lære av hematologene og få slike studier til Norge. 

Det sa senterleder for NorTrials klinisk immunologi, Jens Vikse, under National Strategy Meeting – CAR-T and BiTE Studies in Rheumatology i september 2025.