Det nye biobanklokalet er spesialdesignet for trygg og bærekraftig lagring av biologisk materiale som blod, vev og leddvæske. Lokalet møter nasjonale anbefalinger for sikkerhet og lagringsstandard. Biobanken har plass til opptil 35 ultrafrysere.
God kvalitet
Høy standard på biobank, gir høy kvalitet på biobank-materiale. Det gjør det mulig å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter som styrker forskningens omfang og kvalitet.
Under åpningen sa Klinikkleder Kjetil Bergsmark at prøvene som lagres i banken gir oss en unik mulighet til å forstå sykdommer på et dypere nivå. Det gir mulighet til å utvikle nye behandlingsmetoder og drive innovasjon innen persontilpasset medisin. – Ved å analysere genetiske og biologiske data kan vi skape skreddersydde behandlinger som tar hensyn til den enkeltes behov, noe som kan føre til mer effektive terapier og bedre helse for kommende pasienter. Han takket alle involverte for innsatsen.
Enhetsleder Line Melå Jacobsen fortalte om oppdraget Avdeling for bygg og teknisk drift hadde fått - og hvor fint dette hadde blitt løst av Mattis Schrøder og hans team sammen med Enhet for klinisk utprøving.
Styrket forskning og samarbeid
Diakonhjemmet er blant landets mest aktive sykehus innen klinisk forskning. Stadig flere pasienter deltar i studier. Mange av studiene inkluderer lagring av materiale i biobank. Forskning på dette materialet gir verdifull kunnskap om biomarkører for effekt, sikkerhet, prognose og behandlingsrespons.
– Biobanksatsingen og den økte forskningsaktiviteten på biologisk materiale understreker vårt engasjement for å forbedre behandlingen gjennom ny kunnskap, sier forskningssjef Espen A. Haavardsholm.
Her finner du mer om biobanksatsingen.
Den internasjonale dagen for kliniske studier
markeres hvert år 20. mai. Det er en god anledning til å sette ekstra pris på dem som jobber med klinisk forskning. De gjør en viktig jobb for folkehelsa og fremtidens behandling.
Datoen er valgt fordi James Lind startet det som regnes som den første kliniske studien akkurat denne dagen, i 1747.
Lind inkluderte 12 pasienter i 6 grupper, med to pasienter i hver gruppe. Gruppene fikk forskjellig behandling. Han trengte bare to pasienter i gruppen som fikk to appelsiner og en sitron daglig for å finne ut at sitrusfrukt var god medisin mot skjørbuk.
Mange historikere mener at forebygging og behandling av skjørbuk med sitrusfrukter var den viktigste enkeltfaktoren for å bedre den fysiske helsen i den britiske marinen.
