Hva skjer når en forsker som studerer risikoen for barneleddgikt får jobbe tett på et av verdens mest erfarne miljøer innen revmatiske sykdommer?
Vilde Øverlien Dåstøl reiste til Boston gjennom Young Researchers Program (YRP) for å lære mer om hvordan gener og miljø virker sammen når barn utvikler juvenil idiopatisk artritt (JIA).
Oppholdet ved Brigham and Women’s Hospital (BWH) har gitt henne mulighet til å fordype seg i metoder som er helt sentrale i JIA-forskningen. Hun har også fått et bredt internasjonalt nettverk hun vil bruke videre.
Hvorfor Boston?
Dåstøl forsker på hvordan miljøfaktorer som røyking og kosthold i svangerskapet påvirker risikoen for JIA. Arbeidet bygger på store datamaterialer, blant annet Mor, Far og Barn-studien (MoBa). Men metoden hun jobber med – gen–miljøinteraksjoner – er lite utforsket i JIA-feltet.
– Det finnes få miljøer som bruker observasjonsstudier for å finne risikofaktorer for JIA.
Derfor var det naturlig å søke mot et ledende miljø som jobber med lignende problemstillinger hos voksne med revmatiske sykdommer.
Etter å ha lest forskningen til professor Karen H. Costenbader tok hun selv kontakt. Costenbader er ledende innen studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer for lupus og revmatoid artritt (RA). Metodene er de samme som trengs i Dåstøls PhD-prosjekt.
– Boston ligger helt i front på metodene jeg trenger. Jeg ønsket også å se hvordan et stort forskningsmiljø organiserer arbeidet. Det har gitt inspirasjon å ta med hjem.
Forskning på genetikk, miljø og risiko for JIA
Dåstøl undersøker hvordan gener og miljø påvirker risikoen for JIA. Hun ser blant annet på røyking, kosthold og andre eksponeringer i svangerskapet og tidlig i livet.
– Målet er å forstå hvordan gener og miljø virker sammen. Hvilke faktorer øker risikoen? Hvilke reduserer den?
Et av prosjektene hennes handler om en mulig sammenheng mellom høyt inntak av fisk i svangerskapet og økt risiko for JIA. Forskergruppen kan nå analysere tungmetaller, som kvikksølv, i blodprøver fra svangerskapet.
– I Boston har jeg fått bedre innsikt i hvordan man kan analysere miljøfaktorers betydning i store epidemiologiske studier.
Nye perspektiver og faglig vekst
Oppholdet ga verdifulle faglige impulser og nye innfallsvinkler til prosjektet
– Jeg får veiledning av forskere som har jobbet med disse metodene i mange år. Det har gitt prosjektet mitt et tydelig løft.
Hun deltar i faste møter med Costenbaders forskningsgruppe og er også inkludert i miljøet for barnerevmatologi ved Boston Children’s Hospital.
– Dette er kontakter jeg kommer til å bruke i mange år. Miljøet er stort, og jeg har lært noe nytt hver uke.
En ny arbeidskultur
Forskningsmiljøet i Boston oppleves som større og mer hierarkisk enn hun er vant til.
– Det er profesjonelt og inspirerende, men også litt annerledes. Arbeidsflyten er rask.
Det er også flere sosiale aktiviteter enn hjemme, forteller hun, men det kan ta tid å bli godt kjent fordi miljøet er så internasjonalt.
Til glede for hele familien
Dåstøl reiste sammen med mannen og deres to år gamle sønn. Oppholdet ble en positiv opplevelse for hele familien.
– Vi trives godt. Barnehagen har kortere åpningstider, men det gir oss mer tid sammen. Det har vært positivt.
Det som overrasket mest, var det høye prisnivået, særlig på barnehage, husleie og mat.
– YRP-stipendet har vært viktig for å få alt til å gå rundt.
Både naturen og byen har gjort inntrykk.
– Cambridge minner meg om Europa. Og det er inspirerende å sykle forbi Harvard hver dag.
Erfaringer å ta med videre
Oppholdet i Boston ga faglig trygghet og personlig utvikling.
– Jeg har lært hvor viktig det er å gripe muligheter. Det har jeg virkelig gjort her.
Hun anbefaler andre unge forskere å reise ut hvis de får muligheten. – Det er en opplevelse for livet. Og ta gjerne med familien, sier hum.
Det eneste hun ville gjort annerledes, er å bli lenger.
– Seks måneder går fort. Jeg skulle gjerne hatt mer tid.
