Hanne Dagfinrud – en drivkraft for fysioterapi og rehabilitering i moderne revmatologisk behandling
Hanne Dagfinrud løfter fortsatt fysioterapi og rehabilitering inn som en naturlig del av moderne revmatologisk behandling. Nå er hun på vei til å gi stafettpinnen videre.
Som seniorforsker ved Diakonhjemmet sykehus og professor II ved Universitetet i Oslo, har hun ledet banebrytende studier som har dokumentert effekten av fysisk aktivitet og trening ved inflammatoriske leddsykdommer.
Hun har stått bak prosjekter som ESpA-studien, AktiWeb og Exe-Heart.
Hennes arbeid har bidratt til at trening nå er en anbefalt del av behandlingen for disse pasientene.
At sykehuset i dag har tilgang til avansert CPET-utstyr for testing av fysisk kapasitet, er i stor grad hennes fortjeneste.
Gjennom hele karrieren har hun vært en engasjert mentor og inspirator for unge forskere og klinikere.
Selv etter pensjonering, fortsetter hun å være en viktig stemme for nytenkning og tverrfaglig samarbeid.
❓ Hva var det som først fikk deg til å satse på forskning på fysioterapi for pasienter med revmatiske sykdommer?
– De første 20 årene jobbet jeg som kliniker, både med pasienter med revmatiske sykdommer og toppidrettsutøvere. Erfaringene vekket et ønske om å forstå virkningsmekanismer bedre – for å kunne skreddersy behandling og tiltak.
❓ Du har vært sentral i å dokumentere trening som medisin – hva ser du som ditt viktigste gjennombrudd?
– Kort sagt har vi vist at trening med høy intensitet reduserer sykdomsaktivitet og symptomer (smerte og utmattelse) hos personer med aktiv inflammatorisk leddsykdom. Selv de som står på effektive medisiner kan få ytterligere positive effekter, og vi har derved vist at trening med høy puls er et effektivt og gjennomførbart behandlingsalternativ.
– Det er viktig å understreke at vi har gjennomført studiene med solide metoder, noe som er avgjørende for at resultatene skal bli pålitelige.
❓ Hvordan har forskningen din påvirket de nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalingene for fysisk aktivitet ved revmatiske sykdommer?
– Behandlingsanbefalinger må bygge på solid forskning. Våre evidensbaserte resultater har styrket grunnlaget for å anbefale fysisk aktivitet som en del av behandlingen ved revmatiske leddsykdommer.
❓ Du har ledet store prosjekter som ESpA-studien, AktiWeb og ExeHeart – hva har dere lært som har endret praksis?
– Vi har sett at høyintensiv trening ikke bare gir gode resultater, men også er mulig å gjennomføre for deltakerne. Tilslutningen til programmet og oppfølgingen har vært svært god, og deltakerne har fortalt om positive erfaringer i de kvalitative studiene.
❓ Hvordan har samarbeidet på tvers av faggrupper – fysioterapeuter, leger, forskere – formet resultatene?
– For å forstå de biologiske virkningsmekanismene bak trening, har vi vært helt avhengige av samarbeid med andre fagmiljøer.
– I ESpA- og ExeHeart-studiene jobbet vi tett med revmatologer og kardiologer. Uten dette samarbeidet hadde vi ikke fått så robuste resultater. Det tverrfaglige miljøet på Diakonhjemmet sykehus er unikt og svært verdifullt.
❓ Tilgangen til CPET-utstyr på Diakonhjemmet sykehus er i stor grad din fortjeneste. Hvorfor har dette vært så viktig?
– Det er helt nødvendig å utvikle gode behandlingsalternativer for pasienter med kroniske sykdommer. «Trening som medisin» er et forskningsfelt som de siste årene har hatt stor betydning innenfor mange diagnosegrupper.
– Selv om det på revmatologi-feltet finnes effektiv medikamentell behandling, er det viktig også å optimalisere de ikke-medikamentelle alternativene.
– Diakonhjemmet sykehus har en ledende posisjon innen revmatologi både nasjonalt og internasjonalt, og må derfor kunne tilby evidensbasert behandling og solide forskningsmetoder både for medikamentelle og ikke-medikamentelle alternativer.
– CPET-lab’en benyttes både i daglig klinisk praksis og til forskningsformål, og bidrar til å styrke sykehusets ledende posisjon innen revmatologi.
❓ Hvor ser du de største mulighetene for å utvikle feltet fysisk aktivitet og rehabilitering i revmatologien videre?
– Helsevesenet vil møte store ressursutfordringer framover. Da blir egenmestring, fysisk aktivitet og rehabilitering enda viktigere.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan tiltakene kan tilpasses individuelt, slik at nytten blir størst mulig for hver pasient.
❓ Hva håper du den neste generasjonen forskere og klinikere tar med seg videre fra ditt arbeid?
– At kunnskaping er viktig, altså å flytte litt på grensene for eget fagfelt, og at tverrfaglig samarbeid ofte er nødvendig for å få det til.
❓ Hvis du skulle gi ett råd til helsemyndighetene for å styrke rehabilitering og fysisk aktivitet i behandling av revmatiske sykdommer – hva ville det være?
– Jeg vil råde helsemyndighetene til å ta inn over seg framtidens utfordringer. Vi trenger et helsevesen som satser på effektive, dokumenterte tiltak for egenmestring og fysisk aktivitet.
❓ Hva kommer du til å savne mest – og minst – fra hverdagen på Diakonhjemmet når du nå gir stafettpinnen videre?
– Jeg kommer til å savne de daglige fruktbare, interessante og lattermilde samtalene med verdens beste kolleger! Noe jeg vil savne minst? Ingenting.
----------------------------
Se forskningsprosjekter og publikasjoner i Norsk vitenarkiv (NVA):
https://nva.sikt.no/filter?type=project&multiple=Hanne+Solveig+Dagfinrud&page=1&results=25
https://nva.sikt.no/filter?query=Hanne+Solveig+Dagfinrud
