Under Arendalsuka samles noen av Norges mest innflytelsesrike stemmer i helsepolitikken til en brennaktuell debatt: Hvordan kan pasientapper med dokumentert effekt faktisk tas i bruk i helsetjenesten? Opplev arrangementet på nett eller til stede i Arendal! Her får du bakgrunn for debatten:
Bildetekst: Pasientapper kan støtte sykdomsmestring – men veien til trygg bruk er lang. Hvordan kan apper med dokumentert effekt komme pasienter raskere til gode? Foto: Nicolas Tourrenc/ Diakonhjemmet sykehus
Forskning ved Diakonhjemmet sykehus viser at mange pasienter ønsker apper som gjør det mulig å følges opp der de er – hjemme, på hytta eller på jobb. Med riktig støtte kan pasienter spare reisetid, unngå fravær og få like god oppfølging fra spesialisthelsetjenesten som i tradisjonelle løsninger.
Men veien fra forskning til faktisk bruk i helsetjenesten er lang – preget av uklare og lite tilpassede regelverk.
Tyskland har kommet et stykke lenger i løypa, men det skal vi komme tilbake til.
Happy Hands – en app som hjelper, men som møter hindringer
Ved Diakonhjemmet sykehus har forskere utviklet Happy Hands. Appen skal støtte personer med håndartrose i å mestre sin hverdag. Den er utviklet i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund og pasientene selv. Den gir kunnskap, øvelser og verktøy, som kan brukes hjemme.
– Pasienter som har brukt appen har fått mindre smerte, bedre håndkraft og økt funksjon, forteller rådgiver Marie Skovli Pettersen. Hun jobber ved Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon ved Diakonhjemmet sykehus. Hun føyer til at pasienter som har vært med i forskningsprosjektet ønsker å fortsette å bruke appen.
Det kan de ikke.
Selv om den er utprøvd i klinisk forskning og er klassifisert som lavrisiko, blir den likevel definert som medisinsk utstyr. Det innebærer at den må CE-merkes på lik linje med medisinsk utstyr, som er mer avansert og forbundet med større risiko – som eksempelvis hofteproteser. Det er en tidkrevende og kostbar prosess, som gjør veien til pasientene lang.
Pettersen forteller at forskere opplever at apper som er trygge, etterspurte og dokumentert nyttige for pasientene, havner på pilotkirkegården fordi det blir for utfordrende å sertifisere og drifte dem.
App-jungel uten kompass
I dag finnes det et villnis av slike apper på markedet. Noen gir generelle helseråd, mens andre i praksis tilbyr behandling og deling av sensitiv informasjon – uten nødvendigvis å oppfylle strenge kvalitetskrav.
– Det stilles ulike krav til apper avhengig av om de defineres som medisinsk utstyr eller ikke, forklarer Pettersen.
Dette åpner for at utviklere kan unngå regulering ved å definere appens formål som for eksempel trening eller underholdning – selv om appen i realiteten brukes til helseformål.
Appens formål avgjør altså hvilket regelverk som gjelder. Apper med medisinsk formål skal klassifiseres som medisinsk utstyr og omfattes da av et strengt EU-regelverk. Dette gjelder særlig sykdomsspesifikke apper som gir brukeren tilbakemeldinger, basert på registrerte data.
Helseapper uten medisinsk formål faller utenfor dette regelverket og møter langt færre krav før de kan tilbys pasienter og brukere.
– Mange utviklere velger den enkleste og billigste veien til markedet, uten å ta hensyn til risiko. Andre gir opp å få gode løsninger godkjent fordi regelverket er for tungvint og kostbart. Det kan gå ut over både pasientsikkerheten og innovasjonen, sier Pettersen.
Erfaringer med apper fra Tyskland
På et nylig besøk til Diakonhjemmet sykehus holdt tyske Dr. Johannes Knitza et innlegg om kunstig intelligens og digitale verktøy i pasientbehandling. Han er en av Europas mest innflytelsesrike forskere innen digital revmatologi.
Tyskland er et av de første landene i verden som har laget en offentlig ordning for å godkjenne og finansiere pasientapper som en del av den offentlige helsetjenesten. Denne ordningen kalles DiGA-systemet. DiGA står for "Digitale Gesundheitsanwendungen" (digitale helseapplikasjoner) og er en del av lovverket Digital Healthcare Act, som trådte i kraft i Tyskland i 2019.
Knitza fortalte at dette gir godkjente apper status som medisinske hjelpemidler. Det gjør at leger kan forskrive dem på resept, med refusjon fra de offentlige helseforsikringene. Han fortalte imidlertid at det ikke var like lett å få refusjon. Det kan kanskje være en av grunnene til at appene ikke er like utbredt innen pasientbehandling.
– Vi kommer oss dit, men det går sakte, sa Knitza.
Det ser ut til at en nasjonal ordning med tydelige kriterier gjør det enklere for både utviklere og helsetjenester å vite hva som kreves. Fast-track-løsning for lavrisiko-apper gjør at innovasjon ikke så lett blir kvalt av streng regulering. Pasientene kan få tilgang til dokumenterte, trygge digitale verktøy – med støtte fra helsevesenet. Med regulering får helsetjenesten bedre kontroll på hvilke apper som brukes og hvordan de virker.
– Men for å få til dette trenger vi politikere og helsemyndigheter med på laget, mener Pettersen.
Debatt under Arendalsuka
Tirsdag 12. august kl. 08.00–08.45 inviterer Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Agder debatt under Arendalsuka: «Pasientapper – det nye ville vesten?»
📍 UiA-teltet, Langbryggen 13
Her skal politikere, spesialisthelsetjenesten, pasienter og Helsedirektoratet diskutere disse problemstillingene.
I debatten møter du:
- Tone Trøen - Stortingsrepresentant for Høyre - leder av Helse- og omsorgskomiteen
- Kari-Jussie Lønning - Sykehusdirektør, Diakonhjemmet sykehus
- Kamzy Gunaratnam - Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet - medlem av Helse- og omsorgskomiteen
- Anette Jørve Ingjer - Seniorrådgiver i Helsedirektoratet
- Ingeborg Dybvig - Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund
- Mirell Høyer-Berntsen - Sosialistisk Venstreparti
- Siri Gulliksen Tømmerbakke - Kruse Larsen (Ordstyrer)
👉 Vi stiller spørsmål som:
- Hvordan kan vi sikre pasientsikkerhet uten å kvele innovasjon?
- Hvordan bør app-støttede helsetjenester organiseres – og hvem skal betale for hva?
- Bør Norge følge Tysklands eksempel og innføre en fast-track for lavrisiko-apper?
