Revmatologer ved Diakonhjemmet sykehus er alene i Norge om en skånsom teknikk, som gir forskere direkte tilgang til sykdommens kjerne.
Guro Løvik Goll, Hilde Berner Hammer og deres kolleger er blant de få i Norge som behersker synovialbiopsi for å hente ut vevsbiter på en skånsom måte. På bildet ser du, fra venstre, Julie Røkke Osen, Erlend Holm Nordli, Pernille Bolton-King, GLG, Alexander Mathiessen, HBH, Even Lillejordet og Birgitte Nellemann
Med ultralyd-veiledet, minimalt inngripende synovialbiopsi kan de hente ut små vevsbiter fra betent leddhinne – og åpne for helt ny kunnskap om hvorfor leddsykdommer utvikler seg ulikt fra pasient til pasient.
Store håp for små vevsbiter
At revmatologene Hilde Berner Hammer og Guro Løvik Goll mestrer denne teknikken, har stor betydning for hvilke studier sykehuset kan gjennomføre.
Sammen med andre revmatologer har Hammer og Goll etablert en biopsi-gruppe som tar ultralyd-veiledede vevsprøver fra leddhinnen.
Hva skiller en betent leddhinne fra en annen?
Innsiden av hovne ledd har ofte en tykk og betent leddhinne. Det er i denne hinnen man finner betennelsescellene som vedlikeholder leddsykdommen.
Revmatologene Hammer og Goll har i alle år har lurt på hva som skiller en type betent leddhinne fra en annen. Hva er det som gjør at betennelsen hos enkelte ikke blir bedre av behandling med vanlige medikamenter? Det er blant spørsmålene de har stilt seg.
Professor em., Hilde Berner Hammer
– Takket være store framskritt i avanserte laboratorieanalyser kan vi kanskje snart få svar på dette, sier Hilde Berner Hammer.
Skånsom prosedyre åpner nye forskningsmuligheter
Hun utdyper at de før bare kunne få ut vev fra leddet hvis pasienten skulle opereres i det hovne leddet. Nå kan de hente det ut av et hvert ledd som er tilstrekkelig stort og tilstrekkelig betent. Prosedyren tar en times tid og kan gjøres på vanlig undersøkelses-rom.
Guro Løvik Goll føyer til at de i tillegg har etablert samarbeid med noen av de beste forskningsmiljøene i verden på analyse av leddhinne. De samarbeider også med ledende forskningsmiljøer i Norge.
– Drømmen er å kunne velge rett behandling til den enkelte pasient, basert på sykdomsprofilen til akkurat den personen. Den profilen finner vi best der hvor sykdommen rammer hardest og tydeligst, nemlig i leddhinnen, sier Goll.
Avgjørende støtte fra klinikken
De er takknemlige for at ledelsen på revmatologisk sengepost har lagt til rette for at de kan få nødvendig utstyr og rom. De forklarer at dette er prosedyrer som ikke gjøres i en håndvending og at de ikke ville greid å gjennomføre uten deres hjelp.
Den internasjonale litteraturen viser at dette er et lite inngrep som pasientene tåler godt.
– Vi har nå tatt vevsprøver fra rundt 25 pasienter, og ser at selve inngrepet går fint og er uten ettervirkninger. Det har vært betryggende for oss å erfare dette selv, sier Goll.
START-studien og nye europeiske forskningsløp
REMEDY og Diakonhjemmet sykehus er med i to store europeiske forskningssamarbeid som baserer seg på å hente ut vev fra leddhinnen. I tillegg er REMEDY allerede selv i gang med en studie på nyoppstått artritt (START-studien) og flere studier er under planlegging i samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale miljøer.
– Slike vevsprøver er gull å legge i biobanken vår. Dette er studier i forskningsfronten. Vi håper vi har nøkkelen til mye bedre pasientbehandling i de prøvene vi samler inn, sier Goll.
Guro Løvik Goll understreker at det er et helt team som jobber med dette på sykehuset. Fra venstre, Julie Røkke Osen, Erlend Holm Nordli, Pernille Bolton-King, GLG, Alexander Mathiessen, HBH, Even Lillejordet og Birgitte Nellemann
