Rehabilitering ved revmatiske sykdommer er i endring. I et nytt spesialnummer av Journal of Clinical Medicine viser Rikke Helene Moe (Diakonhjemmet sykehus) og Thea Vliet Vlieland (Leiden University) hvordan persontilpassede tilnærminger, digitale løsninger og tverrfaglig samarbeid kan bidra til å møte framtidens behov. Samtidig peker forskningen på klare kunnskapshull – fra bedre pasientutvelgelse til mer effektive tiltak for å styrke arbeidsevne, fysisk aktivitet og livskvalitet.
Forskningen de omtaler fremhever fire viktige områder:
🔼 Betydningen av persontilpassede, biopsykososiale tilnærminger
🔼 Bruken av mer praktiske tester for å monitorere eller screene fysisk form (e-CRF-modeller)
🔼 Tiltak for å støtte arbeidsevne og fysisk aktivitet
🔼 Digitale og tverrfaglige modeller, inkludert avstandsoppfølging
Studiene peker samtidig på kunnskapshull – blant annet behov for mer forskning på effektive tiltak, bedre pasientutvelgelse (rett pasient, rett behandling til rett tid) og tilpasning til individuelle behov.
For å møte framtidens utfordringer trekker forfatterne frem tre hovedspor:
🔼 mer forebygging og sunn livsstil fra tidlig alder
🔼 styrking av skadeforebygging (f.eks. nevromuskulær trening i idrett)
🔼 samarbeid på tvers av sektorer for å integrere rehabilitering i helhetlige behandlingsløp
Utvikling av verktøy
Forfatterne peker på at utvikling av moderne revmatologisk rehabilitering viser økt satsing på gode vurderingsmetoder, utvikling, evaluering og implementering av biopsykososiale modeller for persontilpasset behandling, tverrfaglig samarbeid og integrering av avstandsoppfølging – særlig e-helse – for å styrke pasientutfall.
De skriver at det er flere generelle nøkkeltrender som bør prioriteres for å utvikle og implementere effektive strategier for forebygging, sekundærforebygging og behandling innen rehabilitering.
Ny kunnskap
– Temanummeret bidrar med viktig ny kunnskap på feltet, forklarer Rikke Helene Moe. Hun forklarer hvorfor:
Det belyser blant annet vurdering av funksjonsbegrensninger, funksjonsnedsettelse og aerob kapasitet, effekt av rehabiliteringstiltak, dypere forståelse av psykososiale aspekter ved smertehåndtering og mestring samt nye modeller for rehabilitering.
Spesialnummeret gir også innsikt i bestemte funksjonsproblemer som personer med revmatiske muskelskjelett-sykdommer står overfor.
Det pekes også på mulige alternativer til tids- og utstyrskrevende tester, som er viktige i revmatologisk rehabilitering, som for eksempel testing av fysisk form. Her fremheves bruksområder for estimerte modeller (e-CRF-modeller). Dette ses på som en mulighet for helsepersonell uten utstyr og spesialkompetanse til å teste pasientene, for så å velge ut de som trenger de tid- og utstyrskrevende testene mest.
En av studiene viste behov for mer forskning på effektive tiltak for å støtte til å opprettholde arbeidsevne og fysisk aktivitet. Moe understreker at det fortsatt er utfordrende å velge ut hvilke pasienter som vil ha størst nytte og tilpasning av tiltak ut fra individuelle behov. Dette ble også bekreftet i en kvalitativ studie om smertehåndtering.
En annen, ny tverrfaglig poliklinisk rehabiliteringsmodell viste potensialet i innovative strategier, der blant annet fjernoppfølging kan inngå for å gi faglig støtte til helsepersonell som ikke er spesialister på revmatiske og muskelskjelettsykdommer.
Moe forteller at en av studiene antydet at en aktiv mestringsstrategi, som ofte brukes i rehabilitering, kan føre til økt bruk av helsetjenester. Hun ber oss huske på at dette er helseøkonomisk forskning, ikke en vurdering av nytte sett opp mot den investeringen rehabiliteringen er for å opprettholde eller forbedre helse og funksjon hos personer som trenger det.
Forfatterne understreker at disse funnene er viktige for pasienter, klinikere, helsetjenestene, helsepolitikere og forskere i utviklingen av fremtidens rehabiliteringsmodeller.
Konklusjon av kunnskapsgjennomgangen
🔼 Det må rettes mer oppmerksomhet på forebygging og sunn livsstil hos dem som står i fare for å utvikle revmatiske sykdommer og muskelskjelettplager. Det er særlig viktig å starte tidlig – for eksempel gjennom helsefremmende undervisning i skolen – for å utnytte forebyggingsmulighetene best mulig.
🔼 Skadeforebygging bør prioriteres tydeligere. Forskning viser at tiltak mot kneskader kan redusere risikoen for kneartrose med opptil 12 prosent. Enkle øvelser innen nevromuskulær trening i idretten er viktig for å oppnå dette.
🔼 Det trengs bedre bruk av digitale og oppdaterte strategier for å dele kunnskapsbaserte råd om enkle behandlingsmetoder. Slik kan folk få tilgang til kunnskap og verktøy allerede før de oppsøker fastlege eller helsetjenesten for muskelskjelettplager.
🔼 Samarbeidet mellom ulike aktører – som legemiddelindustrien og teknologisektoren – bør styrkes. Målet er å integrere ikke-medisinske tiltak og rehabilitering bedre i behandlingsforløpene og å finne best mulig innhold, mengde, tidspunkt og kombinasjoner med annen behandling.
Les introduksjonen til artikkelen: JCM | Special Issue : Physiotherapy and Rehabilitation for People with Rheumatic and Musculoskeletal Diseases
Les hele artikkelen: Rehabilitation for People with Inflammatory Arthritis: Meeting the Challenges of a Changing Healthcare Landscape
Les gjerne hva forbundslederen i Fysioterapiforbundet mener om rehabilitering
