Skip to main content

Nye klassifikasjonskriterier for håndartrose

Forskere har utviklet nye klassifikasjonskriterier for håndartrose med støtte fra European Alliance of Associations for Rheumatology (EULAR). De nye kriteriene kombinerer selvrapporterte data med røntgenologiske funn og representerer en betydelig fremgang for all forskning innenfor håndartrose.

Nye klassifikasjonskriterier IDA kopi webIda K. Bos-Haugen har ledet arbeidet med de nye klassifikasjonskriteriene for håndartrose. Foto: Diakonhjemmet sykehus, Kathrine Daniloff

Håndartrose er en vanlig tilstand som særlig rammer leddene i fingrene og tommelens rotledd, noe som fører til smerter og stivhet. Til tross for at tilstanden er svært utbredt fins det ingen sykdomsmodifiserende behandling for håndartrose. Nå har det internasjonale forskningsteamet utviklet nye klassifikasjonskriterier som vil kunne brukes i fremtidige forskningsstudier og på den måten fremme god forskning håndartrose.

– Dette er et fremskritt for pasienter med håndartrose, sier Ida K. Bos-Haugen, førsteforfatteren av studien. De nye kriteriene gjør det mulig for oss å klassifisere håndartrose mer presist, både i intervensjonsstudier og i observasjonsstudier.

Fordeler med nye kriterier

Frem til nå har håndartrose blitt klassifisert ved hjelp av kriteriene fra American College of Rheumatology (ACR) som ble utviklet for over 30 år siden. Disse har basert seg på selv-rapporterte data og klinisk leddundersøkelse, som kan være vanskelig å få gjennomført på en pålitelig måte, spesielt i store befolkningsstudier.

- En fordel med de nye kriteriene er at håndartrose kan bli klassifisert ved hjelp av selv-rapporterte data og røntgenfunn, og ikke krever en klinisk undersøkelse, sier Haugen. - En annen stor fordel er at de nye kriteriene gir oss mulighet til å klassifisere artrose i fingerleddene og artrose i tommelens rotledd separat, da dette er to typer av artrose som kan kreve ulik tilnærming.

Utviklingen av nye kriterier

Dette arbeidet ble ledet av seniorforsker Ida K. Bos-Haugen ved Diakonhjemmet sykehus sammen med professor Margreet Kloppenburg (Leiden, Nederland) og professor David T. Felson (Boston, USA). Diakonhjemmet Sykehus var også godt representert i det multidisiplinære ekspertpanelet hvor ergoterapeut Merete Hermann-Eriksen og fysioterapeut Rikke H. Moe deltok.

De nye kriteriene ble utviklet gjennom en prosess i tre faser. I den første fasen identifiserte forskerne symptomer og funn som kunne skille håndartrose fra andre tilstander som gir plager i hendene. I den andre fasen brukte de en konsensusbasert beslutningsanalyse for å vurdere kriterienes relative betydning fra et klinisk perspektiv. I den tredje fasen ble skåringssystemet finjustert, grenseverdiene for sykdomsklassifikasjon fastsatt, og de nye kriteriene ble sammenlignet med de eksisterende kriteriene fra ACR.

– Vi har nå muligheten til å klassifisere håndartrose basert på en kombinasjon av alder, varighet av morgenstivhet, antall ledd med benede påleiringer og leddspalteavsmalning på røntgen, samt samsvar mellom symptomer og røntgenologiske funn, forklarer Haugen. Ved å bruke disse kriteriene vil man identifisere personer som med høy sannsynlighet har symptomer fra hendene på grunn av håndartrose, som er nettopp det man ønsker i kliniske studier.

Fremtiden for håndartroseforskning

De nye kriteriene er tiltenkt for bruk i forskning, og ikke i klinisk praksis. Målet med kriteriene er å bidra til bedre forskning på håndartrose.

– Vårt arbeid gir håp om at vi kan gjennomføre bedre studier som en dag leder til bedre behandling for alle som lider av denne smertefulle tilstanden, avslutter Haugen.

Les artikkelen: https://ard.bmj.com/content/early/2024/05/31/ard-2023-225073