Ida K. Bos-Haugen, Daniel Huseby Bordvik og Elisabeth Mulrooney deltok på OARSI 2025 i Sør-Korea. Hva er inntrykket etter å ha deltatt?
Ida K. Bos-Haugen, du var nylig på OARSI-konferansen i Sør-Korea. Hva er OARSI, og hvorfor er denne konferansen viktig for dere?
– OARSI står for Osteoarthritis Research Society International og er en ledende internasjonal organisasjon for artroseforskning. I år markerte de sitt 35-årsjubileum, og for aller første gang ble konferansen arrangert i Asia – nærmere bestemt i Incheon, rett utenfor Seoul. Med over 900 deltakere fra hele verden, ble det en virkelig global og vellykket samling.
Hvem fra REMEDY deltok?
– Vi var tre fra REMEDY som reiste: jeg selv, PhD-kandidat Daniel Huseby Bordvik og postdoktor Elisabeth Mulrooney. Vi hadde både presentasjoner og deltok i ulike faglige møter og nettverksaktiviteter.
Hva presenterte dere på konferansen?
– Daniel hadde en muntlig presentasjon fra Nor-Hand-studien, som er en unik studie av håndartrose. Han har studert ulike smertefenotyper og hvordan disse utvikler seg over tid.
Han identifiserte fire hovedgrupper basert på selvrapporterte utfallsmål, og så at pasientene med mest smerter også hadde mest angst, depresjon, katastrofetanker og søvnproblemer.
Dette understreker hvor tett knyttet smerte er til emosjonelle og kognitive faktorer. Spennende nok forble majoriteten i samme fenotype også etter 3,5 år.
Det ble også trukket frem et høydepunkt knyttet til Elisabeth Mulrooney sin forskning?
– Ja, Elisabeths artikkel om smertefenotyper i håndartrose ble løftet frem som ett av høydepunktene i Year in Review-sesjonen.
Den ble også kåret til Publication of the Month i Osteoarthritis and Cartilage i august 2024, og var nominert til Publication of the Year. Det er veldig gøy når unge forskere får så tydelig anerkjennelse for arbeidet sitt.
Var det andre Nor-Hand-data som ble presentert?
– Ja, Marcin Wolski fra Curtin University i Perth i Australia presenterte resultater fra analyser av røntgenbilder fra Nor-Hand.
De har studert den trabekulære benstrukturen i fingerleddene og sett at endringer her er assosiert med fremtidige erosjoner. Dette kan gi mer sensitiv informasjon om sykdomsutvikling enn tradisjonell røntgenvurdering.
Dette er særlig interessant for MERINO-studien, hvor vi blant annet skal undersøke om metotreksat kan bremse progresjonen ved erosiv håndartrose. Jeg var for øvrig sisteforfatter på dette abstractet.
Du hadde også en egen presentasjon. Hva handlet den om?
– Jeg ble invitert til å dele erfaringer fra arbeidet med å utvikle klassifikasjonskriterier for håndartrose, noe som nå kan komme til nytte i arbeidet med å lage tilsvarende kriterier for artrose i ryggen. Det var både nyttig og inspirerende – og førte også til at nye samarbeidsprosjekter ble diskutert.
Du har nylig fått en lederrolle i et nytt prosjekt?
– Det stemmer. Jeg er nå utpekt som leder for styringskomiteen i et OARSI-støttet prosjekt som skal utvikle nye klassifikasjonskriterier for tidlig kneartrose. Under konferansen hadde vi møter i prosjektgruppen, og det er et spennende og viktig arbeid jeg ser frem til å bidra til.
Ble det også tid til å pleie andre samarbeid?
– Ja, absolutt. Vi møtte våre danske samarbeidspartnere og planla videre arbeid med en internasjonal multisenterstudie på topikale NSAIDs ved håndartrose. Vi diskuterte også mulige nye samarbeidsprosjekter med internasjonale partnere. OARSI er en viktig møteplass for nettverksbygging og felles initiativer.
Hvordan ble de yngre forskerne fulgt opp på konferansen?
– OARSI er veldig opptatt av å støtte unge forskere. Det arrangeres en egen mentorsesjon hvor rundt 200 mentorer og mentees deltar.
Jeg var mentor for en gruppe som diskuterte strategiske valg i forskning og karriereutvikling, mens Daniel og Elisabeth var mentees i grupper som fokuserte på smerte, nettverksbygging og mekanismer.
Og til slutt – rakk dere å oppleve noe av Sør-Korea utenfor konferansesalen?
– Ja, heldigvis! Vi fikk oppleve både maten, kulturen og naturen. Vi besøkte templer, smakte på spennende koreanske retter og tok noen fine løpeturer i vakre parker og naturområder. Det ga både faglig og kulturelt påfyll!
