Årets Grønn kongress samlet forskere, klinikere og fagpersoner for å oppsummere forskningen som ble presentert under EULAR 2026. Målet var å løfte frem kunnskap med betydning både for pasienter, behandlere og forskningsmiljøer. Dette er en kommunikasjonsrådgivers forsøk på å samle noen av hovedpunktene fra arrangementet.
Et gjennomgående budskap var at utviklingen går raskt, men at ikke alle pasienter blir friske med behandlingen som finnes i dag. Derfor trengs mer forskning som kan gi bedre behandling, mer presis oppfølging og mer kunnskap om hva som virker for hvem.
Samtidig er det viktig å understreke at ikke all forskning får rask betydning for pasientbehandlingen. Noe er fortsatt tidlig forskning, noe må prøves ut i større studier, og noe kan først få betydning for klinisk praksis etter flere år.
Gå rett til bilder
Et grønnere helsevesen
Kjetil Bergsmark og Lena Bugge Nordberg åpnet arrangementet og stilte spørsmålet: Hvordan kan helsetjenesten bli mer bærekraftig? Erlend Tuseth Aasheim, som ledet arbeidet med Veikartet for en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste, holdt det første innlegget.
Bærekraft handler ikke bare om klima og miljø, men også om hvordan ressursene i helsetjenesten brukes. Veikartet inneholder mer enn 100 tiltak og viser at klimaarbeid må bli en del av ledelse, vanlig drift og kvalitetsarbeid.
Det ligger store muligheter i konkrete valg: smartere innkjøp, mindre unødvendig behandling og reising, bedre ressursbruk, mindre avfall og mer bærekraftige bygg – og digitale løsninger. Samtidig må helsetjenesten tilpasse seg til klimaendringene som allerede påvirker beredskap, bygg, infrastruktur og pasientenes helse.
Miljø på EULAR
Eirik Klami Kristianslund oppsummerte miljø og bærekraft fra EULAR, et tema som var større i år enn tidligere. Miljøfaktorer, klima og sosiale ulikheter kan påvirke både sykdomsutvikling, sykdomsaktivitet og forskning.
Bærekraft handler om å gi god behandling med lavere ressursbruk. Avstandsoppfølging kan redusere reisebehov. Færre undersøkelser uten praktisk betydning kan spare pasienter og helsetjeneste for belastning. Det ble også pekt på behovet for å gjøre det lettere å se klimaavtrykket til ulike, men likeverdige, legemidler. Her må industrien på banen!
Et konkret eksempel viste hvordan legemidler kan påvirke naturen. I India og Sør-Asia er flere arter gribb nær utryddet grunnet diclofenac i kadavre de spiser. For mennesker kan særlig gel gi utslipp, når rester vaskes av til avløpsvannet.
Norske bidrag på årets EULAR
Siri Lillegraven fortalte at EULAR viste at det er stor bredde i norsk forskning – fra kliniske studier og behandlingsstrategier til pasientrapporterte data, digital oppfølging og helsetjenesteforskning.
Imane Bardan ble tildelt Clinical Abstract Award. Vilde Øverlien Dåstøl vant RheumaVision, konkurransen i fag- og forskningsformidling. Kåre Birger Hagen mottok EULAR Health Professionals in Rheumatology Lifetime Achievement Award.
Spondylartritt og psoriasisartritt
Sveinung Torsteinsen Hoel og Linde Steenvoorden oppsummerte nytt om spondyloartritt og psoriasisartritt.
For psoriasisartritt ble det trukket frem overvekt og sykdomsaktivitet bør ses i sammenheng. IL-17A/F-hemming kan gi raskere effekt på ledd enn IL-23-hemming, og dobbel biologisk behandling kan bli et angrepspunkt i fremtiden.
Fremover kan nye bildeteknikker få større betydning. Syntetisk CT, dual-energy CT og fotontellende CT ble trukket frem som metoder som kan gi mer presis informasjon om forandringer i ledd og vev.
Ved spondyloartritt må bildeundersøkelser tolkes med omtanke, fordi anatomiske varianter kan gi MR-funn som ligner betennelse.
Pasientperspektivet
Joachim Sagen, fagsjef forskning i Norsk Revmatikerforbund, oppsummerte pasientperspektivet fra EULAR.
Kommunikasjon mellom behandler og pasient var et gjennomgående tema. Individuelt tilpasset kommunikasjon er avgjørende for å skape tillit, god brukermedvirkning og god behandling. Det ble også pekt på at kommunikasjon bør få en tydeligere plass i utdanningen av behandlere.
Sagen løftet frem behovet for en mer helhetlig tilnærming. Gode prøvesvar er ikke alltid det samme som god helse. Smerter kan være reelle selv om de ikke synes i testresultater. Fatigue, psykisk helse og livskvalitet må tas på alvor.
Også pårørende ble trukket frem som en viktig ressurs som fortjener større oppmerksomhet.
Artrose
Tuva Moseng løftet frem artrose som et område der kunnskap om trening, vekt og mestring ble påpekt som viktige. Mange pasienter lever lenge med artrose, og god behandling handler ofte om mer enn medisiner.
Overvekt og artrose henger sammen og pasientene må veiledes til å kombinere vektnedgang, uansett metode, med trening for å bevare muskler og benmasse.
Barnerevmatologi
Anna-Birgitte Aga presenterte barnerevmatologi fra EULAR. Dette er et felt der tidlig diagnose, riktig behandling og god oppfølging kan ha stor betydning for sykdomsutvikling, funksjon og livskvalitet.
Nye behandlingsformer som retter seg mot immunsystemet kan få betydning også for barn og unge med alvorlig revmatisk sykdom.
Det ble også vist til nye klassifikasjonskriterier for juvenil idiopatisk artritt, JIA. Slike kriterier er viktige både for forskning og klinisk praksis, fordi de bidrar til at barn med inflammatorisk leddsykdom blir klassifisert mer presist.
Et tredje hovedpoeng var at nyere registerdata bekrefter at JIA ofte ikke går over når pasienten blir voksen. Voksne som har hatt JIA, kan ha økt komorbiditet og økt dødelighet. Overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten er derfor viktig.
Osteoporose
Birgitte Nellemann orienterte om osteoporose, eller beinskjørhet. Dette er en sykdom som ofte ikke merkes før pasienten får et brudd. Derfor er det viktig å finne personer med høy risiko og tilby riktig behandling i tide.
Glukokortikoidindusert osteoporose er fortsatt et stort problem. Budskapet var å tenke osteoporose hos alle pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom, og å tilby behandling på riktig nivå til alle pasienter med indikasjon.
Systemiske bindevevssykdommer
Marthe Mælen oppsummerte systemiske bindevevssykdommer fra EULAR.
Et hovedspor var den økende interessen for B-celler. Flere nye behandlingsstrategier retter seg mot B-celler, og dette ble trukket frem som et av de mest sentrale utviklingsområdene fra EULAR 2026.
Ved lupus nefritt ble det understreket at lav proteinuri ikke nødvendigvis betyr at sykdommen er uten aktivitet. Pasienter med systemisk lupus erythematosus og lupus nefritt kan fortsatt ha aktiv sykdom i nyrene selv om proteinutskillelsen i urinen er lav. Ved mistanke om aktivitet bør man derfor vurdere nyrebiopsi.
Shingrix, vaksine mot helvetesild, ble anbefalt som et viktig tiltak for pasienter der immunforsvaret holdes nede. Det ble også vist til forskningen til Pinal-Fernandez og Andrew Mammen, sentrale navn innen myosittfeltet.
Vaskulitter
Øyvind Molberg oppsummerte vaskulitter fra EULAR. Et viktig budskap var at feltet beveger seg mot mer presis diagnostikk, raskere avklaring og mer målrettet behandling.
Ved mistanke om kjempecellearteritt er rask vurdering viktig, fordi sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner dersom behandlingen forsinkes.
Bildediagnostikk og biopsi brukes mer målrettet for å støtte diagnosen og følge sykdomsaktivitet og skade over tid.
Et annet poeng var behovet for å redusere langvarig bruk av steroider. Nye og etablerte steroidbesparende behandlinger får større plass, blant annet ved kjempecellearteritt og Takayasus arteritt.
Målet er å behandle alvorlig sykdom raskt nok, men samtidig redusere risikoen for bivirkninger ved langvarig bruk av steroider.
Forebygging og helsefremmende livsstil
Camilla Fongen oppsummerte at kosthold, fysisk aktivitet, søvn, vekt og tilgang til natur kan ha betydning for helse, symptomer og funksjon hos personer med revmatiske og muskelskjelettsykdommer.
Middelhavsdiett kan være assosiert med lavere risiko for å utvikle revmatiske og muskelskjelettsykdommer. Kosthold alene kan ikke hindre sykdom, men det kan være en del av et bredere helsefremmende perspektiv.
Tap av muskelmasse og -styrke er vanlig ved revmatiske og muskelskjelettsykdommer. Styrketrening er det viktigste tiltaket for å opprettholde muskelstyrke og funksjon, spesielt ved vektnedgang.
Aktiviteter i mangfoldig natur, som skog, vann og parker ble nevnt som helsefremmende.
Digitale terapier
Fiona Aanesen oppsummerte digitale terapier. Hovedbudskapet var at digitale løsninger kan bli en mer integrert del av oppfølgingen av pasienter med revmatiske og muskelskjelettsykdommer, men bare når de gir reell nytte.
Digital pasientopplæring ved nyoppdaget revmatoid artritt ble trukket frem som et eksempel. En studie viste at digital opplæring kunne gi lavere kostnader og minst like gode resultater som tradisjonell fysisk opplæring.
Samtidig ble det understreket at digitale verktøy ikke må bli teknologi for teknologiens skyld. De må støtte pasientenes egenmestring, gjøre det lettere å følge behandling og gi tryggere kontakt med helsetjenesten. De må også dokumenteres på samme måte som annen behandling, med kunnskap om effekt, kostnader, pasientsikkerhet og hvem løsningene passer for.
Helse og arbeid
Anne-Lene Sand-Svartrud rapporterte at arbeidsevne bør tas opp tidlig i behandlingsforløpet, ikke først når pasienten allerede er sykmeldt eller står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
For mange kan arbeid være en viktig del av identitet, økonomi, sosialt liv og mestring. Samtidig kan svingende sykdomsaktivitet, smerter, fatigue og lite kunnskap på arbeidsplassen gjøre det vanskelig å stå i jobb eller utdanning.
Tiltak som kan hjelpe, er tidlig kartlegging av arbeidsevne, fleksibel tilrettelegging, mulighet for justert arbeidstid eller oppgaver, god dialog med arbeidsgiver og bedre kunnskap om rettigheter og ansvar. Støttende ledelse og individuelt tilpassede løsninger ble trukket frem som særlig viktig. For unge voksne kan også likepersonsstøtte og pasientledede tiltak bidra til økt mestring, mindre stigma og større trygghet i møte med utdanning og arbeidsliv.
Samtale om arbeid bør være en naturlig del av oppfølgingen.
Mestring og mental helse
Heidi A. Zangi oppsummerte mestring og mental helse. Et hovedbudskap var at mental og fysisk helse henger tett sammen. Psykisk helse kan påvirke sykdomsrisiko, symptombelastning, funksjon og livskvalitet.
Depresjon og angst er assosiert med lavere evne til egenmestring. Det betyr at psykisk belastning ikke bare er en følge av sykdommen, men også kan gjøre det vanskeligere å håndtere behandling, aktivitet, smerter og fatigue i hverdagen.
For pasienter som ikke kommer i remisjon, ble det understreket at behandlingen må være helhetlig. Det handler både om best mulig kontroll av inflammasjon og om støtte rettet mot mental helse, fatigue og fysisk rekondisjonering.
Et tydelig budskap var også betydningen av empati, validering og støtte. Pasienter som lever med smerter, fatigue og usikkerhet trenger ikke bare medisinsk behandling, men også å bli møtt på det de strever med i hverdagen.
Mental helse må være en naturlig del av revmatologisk oppfølging.
Revmatoid artritt
Guro Løvik Goll og Ingrid Jyssum hadde gått gjennom årets EULAR-bidrag om revmatoid artritt. Nye behandlingsformer, mer presis bruk av legemidler og spørsmål om nedtrapping ble trukket frem.
Et forskningsspor handlet om hvordan betennelse oppstår og vedlikeholdes i leddet. Nye studier peker på at små blodårer i leddhinnen kan ha en viktig rolle i den såkalte blod-ledd-barrieren. Når denne barrieren svekkes, kan betennelse lettere få feste.
Dette er fortsatt grunnforskning, men kan gi bedre forståelse av hvorfor sykdommen oppstår, hvorfor noen fortsatt har symptomer, og hvordan mer målrettet behandling kan utvikles.
Behandling rettet mot B-celler var også et viktig spor. I tillegg til CAR-T, som er avansert og kostbar behandling laget for den enkelte pasient, ble mer tilgjengelige «hyllevareløsninger» trukket frem. Slike løsninger er fortsatt under utprøving, men kan bli aktuelle fordi de kan gis mer standardisert og trolig rimeligere enn skreddersydd CAR-T.
Nedtrapping av legemidler var også et tema. Flere studerer hvordan dette kan gjøres trygt, men foreløpig finnes det ikke sikre svar på hvilke pasienter som kan trappe ned uten at sykdommen blusser opp igjen. Derfor er det stor interesse for biomarkører som kan vise hvem nedtrapping kan være aktuelt for.
Ved revmatoid artritt går utviklingen mot mer presis forståelse av sykdommen, mer målrettet behandling og bedre verktøy for å vite hvem som kan trappe ned. B-celler er et særlig interessant behandlingsmål, både gjennom CAR-T og mer tilgjengelige hyllevareløsninger som nå prøves ut.
Hva inspirerte mest på årets EULAR?
Til slutt ledet Guro Løvik Goll en panelsamtale med Nina Østerås, Espen A. Haavardsholm, Marthe Mæhlen og Helena Andersson.
Pasientperspektivet ble spesielt trukket frem.
Et annet tema var nye behandlingsspor rettet mot B-celler. CAR-T viser interessante resultater, også ved revmatoid artritt. Samtidig reiser dette viktige spørsmål: Hvem skal få tilbud om slik behandling? Hvilke pasienter har størst nytte? Og hvordan kan norske forskningsmiljøer bidra i studier som undersøker dette videre?
For forskere i Norge ble det vurdert som viktig å delta i slike studier. Det kan bidra til at norske pasienter får tilgang til ny kunnskap, og at norsk revmatologi er med på å forme utviklingen.
Tarmflora har fått større oppmerksomhet, men forskningen er fortsatt i en tidlig fase. Det mest konkrete rådet foreløpig er å veilede pasienter til et kosthold med mye fiber, god søvn, vektnedgang ved behov og regelmessig trening.
Behovet for å forstå bedre hvorfor noen pasienter fortsatt har plager ble trukket frem. Biopsier viser seg å i større grad bidra til å vise om behandlingen har truffet godt. Dette kan bli viktig for mer persontilpasset behandling.
KI var også et tema i mange sesjoner på EULAR i år. Panelet trakk frem at KI kan brukes til stadig mer, både for forskere og pasienter. Tale-til-tekst-løsninger er på full fart inn i den norske helsetjenesten. Et eksempel på en god, kvalitetssikret pasientrettet KI-modell for pasienter, er Lupus GPT, og flere slike modeller er nå under uttesting i Tyskland.
Helsepersonell blir neppe erstattet av KI agenter fordi KI mangler intuisjon, forståelse av kontekst og av årsak-virkning, men vi som helsepersonell og pasienter bør lære oss å ta i bruk KI på en trygg, etisk og rettferdig måte siden dette kan avlaste helsepersonell og bidra til å styrke behandlingen og oppfølgingen av pasienter.
Fra konferanse til praksis
Oppsummeringen fra EULAR viser at revmatologifeltet er i rask utvikling. Nye behandlinger, digitale verktøy, mer oppmerksomhet om livsstil, bedre bruk av pasientperspektivet og økende klima- og miljøbevissthet kan alle bidra til bedre oppfølging.
Kjetil Bergsmark avsluttet dagen med å takke alle som hadde bidratt til å gjennomføre en innsiktsfull konferanse, med nyheter innen både fag og klima.
Tilbakemeldinger fra deltakere
Det var 135 deltakere i salen og mer enn 400 som fulgte strømmen.
Grønn kongress ønsker å presentere faglige oppdateringer innen revmatologi i en miljøvennlig ramme. Klarte vi det?
98.1 prosent av dem som svarte mente at det klarte vi.
Nederst finner du bilder. Klikk på dem for å se dem større - med mulighet for å bla gjennom.
Takk for engasjementet. Vi sees neste år, om ikke før. I mellomtiden: God sommer med kloke valg! 💚
