Vil forstå leddbetennelse fra start
Mange pasienter kommer til revmatolog med et hovent, smertefullt ledd. De spør om hva som skjer – og hva det betyr for dem. For revmatolog og seniorforsker Silje Watterdal Syversen har disse spørsmålene vært en drivkraft.
Nå leder hun studien START[1]. Studien følger pasienter med nylig oppstått leddbetennelse, ofte innen få uker etter første symptom.
– START inkluderer alle former for akutt leddbetennelse, også leddbetennelser utløst av infeksjoner andre steder i kroppen. Disse har ofte vært utelatt i tidligere forskning, sier Syversen.
Fra klinisk frustrasjon til forskningsspørsmål
– Noe av det som tidlig frustrerte meg som kliniker, var at jeg ofte ikke kunne gi pasienten et godt svar på hva som ventet.
– Vi vet at tidlig og riktig behandling kan være avgjørende, men samtidig mangler vi kunnskap som gjør oss trygge på hvem som trenger rask behandling – og hvem som ikke gjør det.
Hun startet sin kliniske karriere ved Diakonhjemmet sykehus i 2002. Planen var egentlig indremedisin, men et tilfeldig jobbvalg etter turnus ble starten på et langt engasjement i revmatologien.
I møtet med pasienter med langvarige og uklare leddplager vokste interessen for forskning frem.
Revmatologien ble et vendepunkt
– Jeg syntes det var utilfredsstillende å ikke kunne forklare hvorfor sykdommen utviklet seg ulikt fra pasient til pasient.
Doktorgradsarbeidet hennes[2] handlet om biomarkører ved revmatoid artritt, leddgikt. Det vil si biologiske kjennetegn, for eksempel i blod eller leddvæske. Hun har hele tiden vært opptatt av å finne tegn hos pasienten som kan si noe om sykdomsutvikling og prognose.
Siden har hun arbeidet i skjæringspunktet mellom klinikk og biologi, med et tydelig mål: Forskning skal være relevant for pasientene og anvendbar i klinisk hverdag.
Å tette gapet mellom biologi og pasientmøte
– Det finnes et gap mellom det vi vet biologisk, og det vi faktisk klarer å bruke i møte med pasienten. Mye av forskningen min handler om å tette dette gapet.
Dette perspektivet har fulgt henne inn i arbeidet med terapeutisk legemiddelmonitorering, der målet er å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.
Det har også bidratt til å forme måten hun leder store kliniske studier på, som NOR-DRUM og RA-DRUM.
Erfaringene fra disse studiene har vært avgjørende for hvordan START-studien er bygget opp.
– Komplekse studier lykkes bare hvis de fungerer i praksis. Hvis de blir for kompliserte eller for langt unna den kliniske hverdagen, risikerer vi at forskningen ikke blir brukt, uansett hvor gode resultatene er.
START: Pasientene følges før diagnosen er klar
– Det unike med START er at vi tar utgangspunkt i pasienten: med hovne ledd, kort sykehistorie og uavklart diagnose.
Pasientene følges i ett år, med grundige kliniske undersøkelser, bildediagnostikk og systematisk innsamling av prøver av biologisk materiale, som blod, leddvæske, leddhinnevev og avføring.
– Målet er å identifisere markører som tidlig kan si noe om hvem som utvikler kronisk inflammatorisk leddsykdom og hvem som ikke gjør det.
Jakten på kroppens tidlige spor
– Når vi snakker om markører, pleier jeg å si til pasientene at vi leter etter kroppens egne spor. Det kan være proteiner i blodet, immunceller i leddvæsken eller signaler fra tarmens bakterieflora. Disse sporene kan hjelpe oss å forstå om sykdommen sannsynligvis går over, blir kronisk eller vil ha nytte av bestemt behandling.
For pasientene innebærer deltakelse ingen eksperimentell behandling, men ofte en mer strukturert og tett oppfølging i en uavklart fase.
Brukermedvirkning har vært sentralt i utformingen av studien.
Når prøver blir kunnskap – og trygghet
– Mye av det vi samler inn, tas uansett som del av vanlig utredning. Forskjellen er at vi systematiserer prøvene og bruker dem til å lære, sier Syversen.
For mange oppleves det meningsfullt å bidra til forskning som kan hjelpe andre i samme situasjon.
START er en av REMEDYs studier. Den er i skjæringspunktet mellom presisjonsmedisin og behandlingsforskning. For Syversen har REMEDY vært avgjørende for å kunne tenke langsiktig og ambisiøst.
REMEDY som motor for ambisiøs klinisk forskning
REMEDY har en ramme der kliniske forskere og basalforskere møtes og kan planlegge sammen fra starten, og med biobank- og forskningsstøtte som en nødvendig ramme.
– Det tette samarbeidet mellom kliniske forskere, klinikere og basalforskere har vært helt avgjørende for relevansen og kvaliteten på studien, forklarer hun.
Studien er også en viktig arena for rekruttering av nye forskere, med PhD-stipendiater og postdoktorer, som får tydelige roller og tett veiledning.
Teamarbeid og rekruttering for fremtidens revmatologi
– Store studier er ikke et soloprosjekt. Det handler om teamarbeid, tillit og felles mål – og om å bygge kompetanse for fremtiden.
Syversen ønsker å berømme kollegaer i klinikken for hvordan denne komplekse studien raskt har kommet i gang parallelt med at pasientene får god behandling og oppfølging.
I dag kombinerer Silje Watterdal Syversen rollen som overlege i revmatologi med stilling som seniorforsker, forskningsledelse i REMEDY og lederverv i Norsk revmatologisk forening.
Fra usikker venting til kunnskapsbasert handling
– Klinikken gir spørsmålene, forskningen gir svarene, og lederarbeidet handler om å få kunnskapen ut i praksis.
Ser hun ti år frem i tid, håper hun START har bidratt til et tydelig skifte i hvordan pasienter med nyoppstått leddhevelse møtes.
– Jeg håper vi har beveget oss fra usikker venting til kunnskapsbasert handling. At pasientene får raskere avklaringer, mer målrettet behandling og større trygghet – helt fra starten.
[1] – Early Stratification of Acute Inflammatory Arthritis
[2] fullført i 2010
Les artikler om START:
17.10.2025: START-studien: 100 pasienter inkludert
20.02.2025: START - banebrytende forskning på artritt
