Året var preget av høy forskningsaktivitet, nye prosjekter, viktige milepæler og solid ekstern finansiering.
Bildetekst: Marthe K. Brun ble hedret med H.M. Kongens gullmedalje for sin doktorgrad som omhandler biologiske medisiner. Forskningen har resultert i nye retningslinjer for behandling av pasienter med betennelsessykdom i ledd. Foto: Jarli&Jordan
– Vi kombinerer spesialisert kunnskap med tverrfaglig samarbeid for å sikre at ny innsikt raskt kan tas i bruk til beste for pasientene, sier professor Espen A. Haavardsholm. Han leder forskningssenteret REMEDY og er forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus.
Mange prosjekter, bedret infrastruktur og solid finansiering
– Det viktigste er menneskene som hver dag legger ned en stor innsats for å utvikle ny kunnskap, sier Haavardsholm.
Forskningen bygger på tett samarbeid på tvers av fagområder, der ansatte fra hele organisasjonen bidrar til felles resultater.
– At pasientene stiller opp for forskningen, er også helt avgjørende, understreker han.
Han peker også på at forskningen har fått bedre vilkår, blant annet gjennom åpning av ny biobank og nye kontorlokaler.
Evaluering av forskningen ga høy skår
I 2025 fikk det revmatologiske forskningsmiljøet ved Diakonhjemmet sykehus tilbakemelding fra Forskningsrådets nasjonale fagevaluering av medisinsk og helsefaglig forskning, EVALMEDHELSE.
Evalueringen gir både et samlet bilde av norsk helseforskning og institusjonsspesifikke vurderinger, inkludert vurdering av spesifikke forskningsgrupper. Evalueringen viste svært høy faglig kvalitet, samtidig som den identifiserte områder med forbedringspotensial.
– Evalueringen viser hva vi gjør bra og hvor vi kan bli bedre, sier Haavardsholm.
Resultatene er brukt aktivt for å tydeliggjøre strategiske prioriteringer, styrke forskningsmiljøene og videreutvikle forskningen.
Finansiering
Diakonhjemmet sykehus styrket forskningen ytterligere ved å for første gang dele ut midler til interne stipendiatstillinger. Ett prosjekt ved REMEDY fikk finansiering. START-studien følger pasienter med tidlig leddbetennelse.
Mot slutten av året fikk forskere knyttet til REMEDY ved Diakonhjemmet sykehus betydelig uttelling i konkurransen om regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Åtte prosjekter ble tildelt mer enn 40 millioner kroner for de neste årene. Prosjektene spenner fra kliniske studier til utvikling av helsetjenester, digitale pasientforløp og persontilpasset legemiddelbruk. Syv av prosjektene utgår fra Diakonhjemmet sykehus, mens ett utgår fra Oslo Universitetssykehus.
Tre doktorgrader med utgangspunkt i kliniske problemstillinger
I løpet av året ble tre doktorgrader fullført ved REMEDY. Alle tok utgangspunkt i problemstillinger som er viktige for pasientbehandlingen.
Emil Eirik Kvernberg Thomassens forskning viste at digital oppfølging kan være et nyttig og ønsket alternativ til tradisjonell behandling ved revmatisk sykdom.
Karen Holten viste gjennom sin avhandling hvordan pasientrapporterte data kan bidra til mer målrettet behandling ved leddgikt.
Hege Johanne Magnussens forskning ga innsikt i hva oppgavedeling i behandlingen ved håndartrose betyr for pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenestene.
Nytt behandlingsforløp for håndartrose
I løpet av forskningsåret ble en stor randomisert kontrollert studie publisert i The Lancet Rheumatology. Multisenterstudien sammenlignet ergoterapeut-ledet behandling med tradisjonell revmatolog-ledet behandling ved håndartrose. Studien inkluderte 374 deltakere.
– Vi fant at pasientene som møtte ergoterapeut ved første konsultasjon hadde like god effekt. De var også like fornøyde som dem som kom først til revmatolog. Forskjellen var kostnaden. Den var lavere hvis de møtte ergoterapeut først, forklarer professor Ingvild Kjeken. Hun har ledet studien i de åtte årene den har pågått.
Forskerne utviklet appen Happy Hands sammen med brukermedvirkere i et parallelt prosjekt. Pasienter rapporterte mindre smerte og bedre funksjon etter å ha brukt appen i 12 uker. Dette kom frem i påfølgende studier. De fortalte også om større trygghet i hverdagen.
Prosjektgruppen arbeidet frem et nytt pasientforløp basert på de to studiene. Det bygger på to hovedstrategier; 1) behandling av håndartrose starter med at pasientene bruker Happy Hands appen; 2) om det er behov for ytterligere tiltak henvises pasienten til konsultasjon med ergoterapeut i spesialisthelsetjenesten.
Pasientforløpet skal nå implementeres i Norge med forskningsmidler fra HSØ.
Innovasjon innen pasientoppfølging
Forskere ved Diakonhjemmet sykehus har også publisert den første studien som systematisk sammenligner tre måter å følge opp pasienter med aksial spondyloartritt på, 1) digital, 2) pasientstyrt og 3) tradisjonell oppfølging. Den viser at mange pasienter med stabil sykdom kan ha færre faste kontroller, uten at sykdomskontrollen blir dårligere. Både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging fungerte like godt som faste kontroller ved oppmøte, over 18 måneder.
– Mer persontilpasset oppfølging kan gi pasientene større fleksibilitet og samtidig spare ressurser, sier professor Nina Østerås. Hun ledet studien sammen med overlege Inger Jorid Berg.
Studien er publisert i Annals of the Rheumatic Diseases og viser at nye oppfølgingsmodeller kan være et godt alternativ for mange – forutsatt at pasientene raskt får hjelp dersom sykdommen forverrer seg.
Nye internasjonale retningslinjer
I løpet av forskningsåret ble et omfattende og viktig internasjonalt arbeid ledet av Anna-Maria Hoffmann-Vold ferdigstilt og publisert: ERS/EULAR clinical practice guidelines for connective tissue diseases associated interstitial lung disease. Retningslinjene gir standardiserte, evidensbaserte anbefalinger for screening, utredning, diagnostikk, monitorering og behandling av interstitiell lungesykdom hos pasienter med systemiske revmatiske sykdommer og lungemanifestasjoner.
Retningslinjene svarer på sentrale kliniske spørsmål med mål om å bedre og harmonisere pasientbehandlingen. Dette fyller et kunnskapshull i et fagfelt med høy sykdomsbyrde og stor variasjon i klinisk praksis.
Arbeidet er utviklet av en tverrfaglig internasjonal gruppe med revmatologer, lungespesialister, radiolog, patolog og brukermedvirkere.
Pasientenes medvirkning
Brukermedvirkning har lenge vært en viktig del av forskningen ved sykehuset.
I 2025 gikk pasienter, klinikere og forskere sammen om å prioritere de viktigste forskningsspørsmålene fremover. Det resulterte i en publikasjon der forebygging, rask diagnose og mer tilpasset behandling ble rangert høyest.
Tidlig på året ble også den norske oversettelsen av EULARs anbefalinger for involvering av brukermedvirkere i forskning innen revmatologi publisert.
For andre gang ble et poenggivende kurs i brukermedvirkning i medisinsk og helsefaglig forskning arrangert for stipendiater, erfarne forskere og brukermedvirkere. REMEDY, UiB og flere store forskningssentre stod bak.
– Dette gir et felles rammeverk for samarbeid mellom forskere og brukermedvirkere, sier Haavardsholm.
Faglig anerkjennelse
Marthe Kirkesæther Brun ble tildelt Kongens gullmedalje for sin forskning. Utmerkelsen tildeles for et vitenskapelig arbeid av særlig høy kvalitet. Bruns forskning har allerede endret behandlingen for pasienter med kroniske betennelsessykdommer i Norge.
Eirik Ikdahl har fått Scandinavian Rheumatology Research Award for sitt arbeid med å kartlegge og forebygge tilleggssykdommer hos pasienter med revmatiske sykdommer.
Ida Kristin Bos-Haugen ble utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.
Helga Sanner ble utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.
Anna-Birgitte Aga fikk prisen for beste abstract ved årsmøtet ved Norsk revmatologisk forening.
Mads Sundet fikk prisen for årets beste frie foredrag av Norsk ortopedisk forening, i kategorien ankel og fot, for foredraget Fylkesforskjeller i insidens av ankelprotese- og artrodesekirurgi mellom 2008 og 2024.
Lars Eilertsen fikk prisen for beste foredrag i kategorien Skulder og albue under ortopedisk høstmøte, med foredraget, 101 primære Nexel albueproteser.
Marius Nøren fikk prisen for beste poster på Den 14. nasjonale forskningskonferansen om muskelskjeletthelse (MUSS).
Politikk, formidling og samfunnsdebatt
Formidling, utover de rent faglige møteplassene, var også i 2025 en viktig del av forskningsarbeidet.
Under Arendalsuka var forskere, myndigheter og politikere enige om behovet for pasientapper i helsetjenesten.
Helseministeren besøkte sykehuset senere på året, og behovet for raskere godkjenning av pasientapper ble igjen løftet – som året før.
Forskere bidro også i samfunnsdebatten gjennom kronikker og oppslag i ulike medier, blant annet om jobbglidning, digital oppfølging og bærekraftige helsetjenester.
Faglige møteplasser
REMEDY var bredt representert med foredrag og posters under EULAR 2025 i Barcelona. I juni ble Grønn kongress, arrangert med høydepunkter fra EULAR i en klimavennlig ramme. Flere deltok også ved den 40. skandinaviske revmatologikongressen (SCR) i Malmö. REMEDY-konferansen samlet 130 deltakere til to dager med faglig utveksling. Mange fra sykehuset bidro på Fysioterapikongressen. Forskere deltok også på OARSI-kongressen i Sør-Korea.
RECONNECT arrangerte seminar om desentraliserte kliniske studier, og REMEDYs Young Researcher Program samlet forskere tidlig i karrieren på Oscarsborg. Dialogseminaret på Diakonhjemmet sykehus satte søkelys på medikamenter og mestring, mens MUSS-konferansen i november ble en stor tverrfaglig møteplass for muskelskjeletthelse.
Flere internasjonale samarbeid styrket i løpet av året
REMEDY var vertskap for generalforsamlingen i det EU-finansierte prosjektet SQUEEZE, der over 60 forskere, klinikere og pasientrepresentanter fra Europa deltok.
Rikke Helene Moe er EULARs visepresident for HPR. I 2025 ble det for første gang avholdt fruktbare komitémøter og møte med EULARs nasjonale presidenter i Norge.
Senteret hadde gjesteprofessor også i 2025. Den internasjonalt anerkjente professoren, Désirée van der Heijde, bidro med flere forelesninger om kliniske studier og forskningsmetodikk. Professor Kim Bennell tok over som REMEDYs gjesteprofessor i 2025.
Stor interesse i mediene
Gjennom hele året ble forskningen ved REMEDY omtalt i medier og fagpresse. Temaer som revmatologi, artrose, arbeid og digital oppfølging fikk god synlighet.
– Mediedekningen bidrar også til at ny kunnskap når pasienter, helsepersonell og beslutningstakere tidlig, sier Haavardsholm.
Et år som peker fremover
– Med høy faglig aktivitet, solid ekstern finansiering og styrket infrastruktur, ble 2025 et år med viktige steg videre, oppsummerer Haavardsholm.
Målet er å utvikle kunnskap som faktisk tas i bruk, og som bidrar til bedre, mer treffsikre og mer bærekraftige helsetjenester – til beste for pasientene.
Se også REMEDYs årsrapporter
