Dr. Johannes Knitza, en ledende skikkelse innen digital behandlingsteknologi på revmatologifeltet, holdt et interessant foredrag da WP5 arrangerte sommerseminar. Temaet var om hvor forskningen på det digitale området står i dag og retningen fremover. Inger Jorid Berg og Emily V. Langballe presenterte spennende norsk forskning på området.
WP5 har tittelen Innovative approaches.
ReMonit
Forsker og revmatolog, Inger Jorid Berg presenterte de interessante resultatene fra ReMonit-studien. Studien viser at både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan spare helseressurser, uten å gå på bekostning av pasientsikkerhet eller tilfredshet.
Det kan gi mer fleksible og effektive helsetjenester for pasienter med kronisk sykdom. Les mer om resultatene på våre nettsider!
Digital hjemmeoppfølging av pasienter med interstitiell lungesykdom (ILD)
Emily V. Langballe er spesialist i revmatologi og PhD-stipendiat ved Oslo universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet.
Forskningsprosjektet Nor-mILDer undersøker digital hjemmeoppfølging for pasienter med ILD forårsaket av systemiske revmatiske sykdommer, som systemisk sklerose, revmatoid artritt, Sjögrens syndrom, antisyntetasesyndrom og MCTD .
Nor-mILDer er en randomisert klinisk multisenterstudie med deltakere fra Norge, Sveits og Romania. Studien sammenligner tradisjonell sykehusoppfølging med digital hjemmeoppfølging over ett år. Pasientene deles tilfeldig inn i to grupper.
Studien benytter teknologier som MediTuner (tidligere AsthmaTuner) for å gjennomføre pusteprøver. Målet er å vurdere om digital hjemmeoppfølging kan oppdage sykdomsforverringer tidligere og mer presist enn tradisjonell oppfølging.
Rheumatology in the digital health era: status quo and quo vadis?
Johannes Knitza ga en overordnet presentasjon av status for revmatologifeltet og tanker om veien videre – basert på hans nylige artikkel i Nature Review Rheumatology. Som en av Europas mest innflytelsesrike forskere innen digital revmatologi, leder Knitza an i utviklingen av kunstig intelligens og digitale verktøy i pasientbehandling.
I artikkelen Rheumatology in the digital health era: status quo and quo vadis? holder han frem at revmatologifeltet står overfor en kritisk mangel på helsepersonell. En aldrende pasientpopulasjon fører med seg flere med revmatologiske sykdommer og dermed økende kostnader. Dette vil føre til større gap i helsetilbudet.
Innovasjon og klinisk praksis
Han ser at en eksplosiv utvikling innen digitale helseteknologier (DHT) de siste fem årene gir nye muligheter til å møte disse utfordringene og kan bidra til bedre helsetjenester, totalt sett. Det kan imidlertid være krevende å holde tritt med innovasjonene og å integrere dem i klinisk praksis.
I seminaret fortalte han at pasienter i Tyskland allerede i fem år har hatt mulighet til å få resept på DIGAs, apper som kan hjelpe dem med angst, depresjoner, ryggsmerter, vektkontroll mm.
Selv om studier viser at overveldende 80 prosentav pasientene vurderte slike digitale verktøy som nyttige og enkle å bruke, nevnte han en del utfordringer.
En av dem var knyttet til betalingsmodeller: Helseforsikringsselskapene var tilbakeholdne med å legge til rette for bruk. En annen utfordring var at helsepersonell ikke var like orientert om dem eller hadde like stor tro på at dette var «god medisin». «It’s just an app». En tredje utfordring knyttet seg til at slike apper kan være så dyre (fra 250 til 2000 €) at leger ikke ville foreskrive dem. Det er også en utfordring at pasienter ikke bruker appene slik det er ment (adherence).
– It’s getting there, but very slowly, sa han.
Digital transformasjon
Knitza har utforsket det transformative potensialet til DHT i revmatologi – hvordan teknologien kan endre hele pasientforløpet og omdefinere rollene til både pasienter og behandlere – og diskuterer mulige hindringer for integrering av DHT.
Han ser at teknologier kan tas i bruk gjennom hele pasientforløpet. Det handler blant annet om store språkmodeller, beslutningsstøttesystemer, digitale behandlingsverktøy, elektroniske pasientrapporterte data, digitale biomarkører, roboter, utstyr for selvprøvetaking og kunstig intelligens-baserte notatsystemer.
I seminaret viste han til hvordan språkmodeller i mange tilfeller kunne gi like gode svar på medisinske spørsmål som revmatologer. Han ga han flere eksempler på hvilke språkmodeller som fungerte, og hvilke som ikke var like nyttige.
I hans miljø jobbes det med å utvikle språkmodeller der pasientopplysninger ikke kunne komme på avveie. På den måten får man mulighet for mer personlig tilpasset og kontinuerlig helsehjelp gjennom et digitalt sikkerhetsnett.
Han ser for seg hvordan «digitalt først»-hybridforløp, med trinnvis behandling kan kombinere fysisk oppmøte og digital oppfølging.
Knitza kom også noe inn på hvilke fordeler og risikoer som følger med når det tradisjonelle forholdet mellom pasient og behandler utvikles til en «digital helsetriade» der teknologien spiller en aktiv rolle.
– For å lykkes i dette nye digitale helselandskapet – og virkelig dra nytte av potensialet i digitale helseteknologier for bedre revmatologisk behandling – er samarbeid mellom ulike fagmiljøer avgjørende, sier han.
Les artikkelen i pubmed:
Rheumatology in the digital health era: status quo and quo vadis? - PubMed
Johannes Knitza, Latika Gupta, Thomas Hügle
PMID: 39482466 | DOI: 10.1038/s41584-024-01177-7
