God forskning er ikke nok – den må også bli forstått

Å få en vitenskapelig artikkel publisert er bare første skritt. Skal forskningen få betydning, må noen lese den, forstå den, stole på resultatene og bruke kunnskapen. Det var hovedbudskapet da professor og tidsskriftredaktør Michael Bretthauer møtte forskerne i REMEDY, da WP1 inviterte til seminar.

Hvordan skriver man en god vitenskapelig artikkel – og hvordan øker man sjansen for at den faktisk blir lest?

Michael Bretthauer tok utgangspunkt i erfaringene sine som forsker og redaktør da han holdt innlegg på fagseminaret i arbeidsgruppe 1 i REMEDY.

Bretthauer er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus. Han er også redaktør i Annals of Internal Medicine.

Budskapet hans var tydelig: Det holder ikke at forskningen er god. Den må også kommuniseres godt.

Publisering er bare begynnelsen

Bretthauer startet med å spørre hvorfor forskere publiserer. Blant svarene var ønsket om bedre behandling og diagnostikk for pasientene.

Men en publisert artikkel fører ikke automatisk til bedre praksis. Først må noen lese den. Leseren må forstå hva forskerne har gjort, ha tillit til resultatene og kunne bruke kunnskapen. Med mer enn 20 000 medisinske tidsskrifter er det heller ingen selvfølge at en publisert artikkel blir lest.

Som redaktør stiller Bretthauer særlig tre spørsmål:

Er det nytt? Er det sant? Og er det interessant?

Det siste handler ikke om hvor interessant forskeren selv synes prosjektet er, understreket han. Spørsmålet er om det er interessant for tidsskriftets lesere.

Første artikkel må også holde

Det stiller krav til både unge forskere og veilederne deres.

– Den første artikkelen dere publiserer, skal være så bra som den siste dere skriver, sa Bretthauer.

Leseren skal kunne stole på resultatene uavhengig av om artikkelen er skrevet av en erfaren professor eller en stipendiat som skriver sin første artikkel. Derfor har veilederne et ansvar for å hjelpe yngre forskere fram til den nødvendige kvaliteten.

For Bretthauer handler dette også om hva forskningen kan føre til. Dersom resultatene kan påvirke diagnostikk eller behandling av pasienter, får presisjon i formidlingen reelle konsekvenser.

Redaktøren bruker ikke lang tid på å forstå deg

Et manuskript konkurrerer om oppmerksomheten med mange andre. Bretthauer fortalte at han kan få tre–fire nye manuskripter til vurdering hver dag.

Hvis han ikke forstår et abstrakt, tar han ikke nødvendigvis kontakt med forfatteren for å spørre hva vedkommende mente.

Manuskriptet kan bli refusert.

Store tidsskrifter har omfattende redaksjonelle prosesser. Mange personer vurderer et manus før det eventuelt blir publisert. Noen problemer kan rettes i en revisjon. Andre er det redaktørene kaller «fatal flaws» – svakheter som ikke lar seg reparere. Men også mange små problemer kan til sammen gjøre at redaksjonen velger et annet manuskript.

Forskningen kan være kreativ – teksten bør ikke være det

Bretthauer oppfordret forskerne til å gjøre språket så enkelt og presist som mulig.

«Forskningen er kreativ, men skrivingen er ikke kreativ.»

En vitenskapelig artikkel har en struktur leseren kjenner. Resultater bør stå der leseren forventer å finne dem. Det samme gjelder metode og diskusjon.

Lange og kompliserte setninger er heller ikke et tegn på vitenskapelig kvalitet. Bretthauer anbefalte blant annet aktivt språk, få unødvendige forkortelser og faguttrykk og færre adjektiver.

En god figur kan gjøre hele forskjellen

Bretthauer brukte Challenger-ulykken i 1986 som et dramatisk eksempel på betydningen av god datavisualisering. Ingeniørene hadde informasjon om sammenhengen mellom kulde og problemer med romfergens tetningsringer, men dataene ble presentert slik at sammenhengen var vanskelig å oppfatte.

For forskere er lærdommen at en figur ikke først og fremst skal romme mest mulig informasjon. Den skal gjøre hovedbudskapet lett å se.

Bretthauer fortalte at forskergruppen hans noen ganger bruker uker på å utvikle én figur. Unødvendige data fjernes, rekkefølgen endres og framstillingen prøves ut til budskapet blir tydelig.

Rådet hans var enkelt:

– Bruk en figur hvis du kan. Bruk en tabell hvis du må.

Tenk på leseren før du velger tidsskrift

Valg av tidsskrift handler også om kommunikasjon. Forskerne bør spørre hvem som faktisk trenger kunnskapen.

En studie som først og fremst er viktig for norske leger eller myndigheter, kan ha størst betydning i et norsk tidsskrift. Andre resultater bør nå et internasjonalt publikum.

Bretthauer oppfordret også forskerne til å vurdere kontakt med aktuelle tidsskrifter før innsending. En pre-submission enquiry kan gi en pekepinn på om redaksjonen er interessert. Et cover letter bør derimot være svært kort og bare trekke fram informasjon som redaktøren ikke allerede finner i manuskriptet.

Til syvende og sist samlet rådene seg rundt ett spørsmål: Hva trenger leseren for å forstå det du har funnet?

For publisering er ikke endepunktet. Skal forskningen få betydning for pasientene, må kunnskapen bli lest, forstått og brukt.

Bretthauers råd til forskere

• Skriv for leseren, ikke for deg selv. Spør hvem som trenger resultatene og hvorfor de skal bry seg.
• Gjør tittelen kort og forståelig. Redaktøren ser gjerne først på tittel, abstrakt, tabeller og figurer.
• Hold språket enkelt. Unngå lange setninger, unødvendige faguttrykk og de fleste forkortelser.
• Bruk aktivt språk når det fungerer. Det gjør ofte setningene både kortere og tydeligere.
• Kutt adjektiver. Et «very large problem» er ofte bare et «problem».
• Skill mellom statistisk signifikans og klinisk betydning. De betyr ikke det samme.
• Vis absolutte forskjeller når det er mulig, ikke bare relative forskjeller.
• La figuren formidle ett hovedbudskap. Fjern informasjon som ikke er nødvendig for å forstå dette budskapet.
• Bruk figur framfor tabell når dataene egner seg for det.
• Velg tidsskrift ut fra målgruppen. Det viktigste er at forskningen når de rette leserne.
• Hold følgebrevet kort. Ikke gjenta abstraktet. Fortell heller redaktøren det viktige som ikke framgår av manuskriptet.
• Vurder kontakt før innsending. En pre-submission enquiry kan avklare om tidsskriftet er interessert før dere bruker tid på en full innsending.