Ida Kristin Bos-Haugen (PhD) ny professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo
I forkant av professormarkeringen, er hun bedt om å reflektere over veien dit – og hvor faget er på vei videre.
📍Professormarkeringen finner sted 🕞 torsdag 11. desember kl. 15:30 i DBL auditoriet (Diakonveien 18, 0370 Oslo)
Bruk gjerne ni minutter til å bli bedre kjent med Ida Kristin Bos-Haugen og hennes forskning:
Anerkjennelse – og et tydelig ansvar
– Jeg ser på professortittelen som en viktig anerkjennelse av arbeidet som er gjort. Samtidig gir den et ansvar for å utvikle fagfeltet videre. Jeg er både stolt og takknemlig for tilliten jeg har fått, sier Ida Kristin Bos-Haugen.
Den nye stillingen gir henne mer sammenhengende tid til forskning i en travel hverdag.
– Stillingen gjør meg også mindre avhengig av eksterne midler for å kunne drive langsiktig forskning. Tilknytningen til Universitetet i Oslo åpner dessuten for et bredere faglig nettverk og gir gode muligheter til å formidle kunnskap til framtidens leger.
Undervisningen opplever hun som en viktig del av både egen utvikling og rollen som forsker.
– Samspillet med studenter er særlig verdifullt. Undervisning og forberedelse til undervisning utfordrer meg faglig og gjør meg enda mer bevisst i både klinisk praksis og forskning.
Professorforelesning: Veien til bedre behandling av håndartrose
I professorforelesningen vil hun ta utgangspunkt i fagområdet hun har vært med på å bygge opp.
– Hovedtemaet blir «Veien til bedre behandling av håndartrose». Jeg vil vise hva vi har oppnådd, hvilke utfordringer som gjenstår, og hvilke retninger vi ser for framtidig behandling.
Valget av tema er ikke tilfeldig.
– Håndartrose er fortsatt et lite utforsket, selv om det er et klinisk svært betydningsfullt felt. Ny kunnskap har potensial til å forbedre mange pasienters hverdag.
Et fagfelt i sterk utvikling
Bos-Haugen beskriver håndartrose som et felt i rask utvikling – og med stort behov for mer kunnskap.
– Fagfeltet håndartrose er tverrfaglig og i sterk utvikling. Da jeg startet, var kunnskapen begrenset, og det har vært spennende å bidra til å forme feltet. Vi ser sterk internasjonal satsing og økt samarbeid. En stor utfordring er fortsatt mangelen på effektive behandlinger som kan modifisere sykdommen.
Hun understreker at artrose er mer enn «slitasje».
– Artrose er komplekst – et intrikat samspill mellom biomekaniske, inflammatoriske og metabolske faktorer. Mange oppfatter artrose som en naturlig aldringsprosess, uten behov for aktiv oppfølging. Det fører til at mange pasienter har unødvendige plager. Det bør vi ta mer på alvor.
Fra revmatologisk tenkning til ny artroseforskning
Bakgrunnen som revmatolog har satt et tydelig preg på forskningen hennes.
– Som revmatolog er jeg vant til å se på betennelse som en sentral sykdomsmekanisme. Dette perspektivet har også preget min tilnærming til artroseforskning.
Tradisjonelt har artrose blitt klassifisert som «ikke-inflammatorisk». Bos-Haugen og kollegene hennes har vært med på å nyansere dette bildet.
– Selv om artrose tidligere ble sett på som en sykdom uten betennelse, har forskningen vår vist at leddbetennelse er vanlig. Vi har også vist at dette har stor betydning for smerte og for hvordan sykdommen utvikler seg videre.
Dette har vært avgjørende for å teste behandlinger som methotrexat ved erosiv håndartrose og kortisoninjeksjoner i tommelens rotledd.
Disse behandlingene er foreløpig ikke anbefalt i retningslinjer.
– Disse tiltakene har til nå ikke vært anbefalt fordi dokumentasjonen er begrenset. Forskningen vår kan likevel bidra til å avklare hvilken plass de bør ha i behandlingen.
Forskning for pasientene
For Bos-Haugen er det avgjørende at forskningen har betydning for dem den gjelder.
– Jeg setter stor pris på det tverrfaglige samarbeidet: I vår gruppe jobber leger, fysioterapeuter, psykologspesialist og ergoterapeuter tett sammen. Dette gir mange perspektiver på pasientens problemstillinger og gjør forskningen mer relevant og helhetlig.
Opplevelsen av at forskning faktisk fører til endring, er en viktig drivkraft.
– Det oppleves som givende at man driver forskning der resultatene vil bidra til bedre behandling.
Nye forskningsspørsmål: Vekt, smerte og bedre behandling
De forskningsspørsmålene hun er opptatt av nå, spenner fra retningslinjer til nye behandlingsmuligheter.
– Jeg leder blant annet en internasjonal gruppe som utvikler nye behandlingsretningslinjer for artrose – et spennende og utfordrende prosjekt. Jeg er også opptatt av å finne nye potensielle behandlinger for håndartrose.
Sammenhengen mellom vekt og artrose er ett av sporene hun ønsker å følge videre.
– Medikamenter som gir vekttap, har vist seg å virke godt for personer med kneartrose. Nå ønsker vi å undersøke om de også kan hjelpe pasienter som har håndartrose og samtidig overvekt eller fedme.
Nor-Hand: Unikt innblikk i smerte ved håndartrose
Som prosjektleder har hun vært sentral i flere store studier. Nor-Hand er en av de viktigste.
– Nor-Hand-studien er en unik observasjonsstudie av pasienter med håndartrose. Studien har ført til fire fullførte doktorgrader, én som fortsatt pågår, og mer enn 20 vitenskapelige artikler.
Studien har gitt ny forståelse av smerte ved artrose.
– Vi har lært at smerte er multifaktorielt, sammensatt og kompleks, hvor de psykologiske faktorene spiller en viktig rolle. Vi har også vist at endringer i nervesystemet, med økt følsomhet for stimuli, spiller en rolle for mye av smerten pasientene kjenner. Dette kalles sensitisering.
En annen viktig observasjon har vært knyttet til vekt.
– Mer overraskende var den klare sammenhengen mellom overvekt eller fedme og smerte i hendene. Vi har også vist at leddbetennelse tydelig bidrar til økt smerte og progresjon av sykdom over tid.
MERINO og PICASSO: Kliniske studier som kan endre praksis
I MERINO-studien testes methotrexat ved erosiv håndartrose.
– MERINO-studien er en klinisk studie hvor vi tester effekten av methotrexate ved erosiv håndartrose. Etter fire år med rekruttering av pasienter har vi endelig rekruttert alle 163 pasientene til studien, og det neste året vil vi følge opp pasientene.
PICASSO-studien undersøker en annen tilnærming.
– PICASSO-studien er en klinisk studie som gjennomføres ved seks norske sykehus. Dette er en stor studie hvor vi tester effekten av kortisoninjeksjoner sammenliknet med saltvannsinjeksjoner og en ergoterapiintervensjon. Dette er en stor studie hvor 354 pasienter skal inkluderes. Så langt har om lag 75 prosent av pasientene blitt inkludert, og vi forventer å fullføre rekrutteringen i juni 2026.
Forventningene til resultatene er høye.
– Resultatene fra MERINO-studien og PICASSO-studien forventes i 2027, og det blir svært spennende. Begge studiene har som ambisjon å bidra til å påvirke internasjonale behandlingsretningslinjer og gi bedre behandling.
Nor-Pain: Når betennelsen er dempet – men smerten består
I 2025 startet datainnsamlingen til Nor-Pain-studien, som retter blikket mot smerte ved inflammatoriske leddsykdommer.
– I november 2025 startet vi datainnsamlingen i Nor-Pain-studien, og det er gledelig å se hvor godt vi har kommet i gang. Dette er en studie av pasienter med inflammatoriske leddsykdommer, som leddgikt.
Dagens behandling kan gjøre mye – men ikke alt.
– Med dagens behandling har vi gode muligheter for å dempe leddbetennelsen. Vi ser likevel at pasienter fortsatt kan oppleve smerte, og noen pasienter responderer ikke på behandlingen. Målet med studien er å undersøke hva som bidrar til smerte, som sensitisering og kognitive faktorer. Kunnskapen skal brukes for å kunne gi en mer helhetlig behandling til noen pasienter.
Internasjonale prosjekter og «levende» retningslinjer
Bos-Haugen er også involvert i en rekke internasjonale prosjekter.
– I tillegg er jeg med i flere internasjonale prosjekter. Ett av dem er RELIEF-studien, som undersøker effekten av betennelsesdempende gel ved håndartrose. Jeg har også vært med i APPROACH, en ferdig studie om kneartrose. Nå jobber jeg med MDR-RA, en planlagt studie om leddgikt.
Hun leder flere internasjonale grupper som arbeider med å bedre grunnlaget for behandling.
– Jeg leder en internasjonal gruppe som utvikler nye klassifikasjonskriterier for tidlig kneartrose. I tillegg leder jeg en internasjonal gruppe som skal lage nye retningslinjer for behandling av kneartrose. Begge prosjektene skjer i regi av OARSI, den globale organisasjonen for artrose.
– Utvikling av kriterier for tidlig kneartrose er helt grunnleggende for å kunne tilby behandling til pasienter med artrose før leddødeleggelsene blir for uttalte. Håpet er at det kan bidra til mer effektiv behandling og hindre plager på lengre sikt.
Hun peker på at nye studier må få konsekvenser for praksis.
– De siste årene har det kommet flere spennende studier på artrose. Noen av dem handler om methotrexate og om medisiner som gir vektreduksjon. Foreløpig er disse behandlingene likevel ikke anbefalt i internasjonale retningslinjer. Flere pasienter skal få tilgang til effektiv behandling. Derfor er det viktig at globale organisasjoner oppdaterer retningslinjene sine når nye, viktige studier blir publisert.
Derfor er arbeidet med «levende» retningslinjer viktig.
– OARSI jobber derfor med å utvikle «levende» retningslinjer, slik at vi raskt kan gi pasienter og helsepersonell tilgang til den mest oppdaterte kunnskapen.
Tverrfaglig samarbeid – lokalt og internasjonalt
Tverrfaglighet går igjen når hun beskriver hva som driver forskningen fremover.
– Tverrfaglig samarbeid er fundamentalt for vårt arbeid. I PICASSO er for eksempel ergoterapeuter ansvarlige for datainnsamling ved de seks sentrene – deres kliniske kompetanse er uvurderlig.
Samarbeid på tvers av yrkesgrupper gir et bredere blikk på pasientene.
– Samarbeidet med fysioterapeuter, psykologspesialister og ergoterapeuter beriker forskningen ved å gi flere innfallsvinkler til behandling og oppfølging. Mitt internasjonale nettverk, som jeg har bygget gjennom konferanser og samarbeid over tid, har vært viktig. Det har vært avgjørende for å utvikle og gjennomføre prosjekter som også har betydning internasjonalt.
Håndartrose og håp
– Etter professorforelesningen håper jeg at publikum ser at håndartrose er en viktig sykdom som trenger mer oppmerksomhet. Jeg håper også at de forstår at forskningen vår allerede har gitt ny kunnskap som på sikt kan føre til bedre behandling.
Målet er både å gi innsikt og skape håp.
– Jeg ønsker at tilhørerne skal få en tydeligere forståelse av hva som er mulig i dag, og hvilke begrensninger som finnes. Jeg håper også at de får tro på hva som kan bli mulig i framtiden.
En krevende, men meningsfull balanse
Hverdagen hennes rommer både klinikk, forskning og undervisning.
– Jeg har for tiden en god kombinasjon av klinisk arbeid, forskning og undervisning. Det gjør arbeidshverdagen variert og meningsfull, men også krevende med mange baller i luften. Det er en livsstil jeg trives med og stort sett mestrer.
For å få helheten til å fungere, er fritiden viktig.
– Når jeg ikke jobber, prioriterer jeg familien og fysisk aktivitet, som hjelper meg med å finne en god balanse i livet.
Motivasjon og forventninger framover
Bos-Haugen beskriver motivasjonen sin som tett knyttet til pasientene – og til fagmiljøet rundt seg.
– Det som motiverer meg, er møtet med pasienter og følelsen av at forskningen vi gjør kan komme dem til gode. Jeg er også motivert av å jobbe med dyktige kolleger, planlegge nye prosjekter og bidra til utdanningen av framtidens leger.
Hun ser særlig fram til resultatene fra de pågående studiene og arbeidet med retningslinjer.
– Jeg ser særlig fram til resultatene fra MERINO- og PICASSO-studiene i 2027. Jeg ser også fram til videre arbeid med internasjonale retningslinjer og til muligheten til å teste nye tiltak som kan gi bedre livskvalitet for pasienter med artrose.
Alle er ❤️-lig velkommen til professormarkeringen. Grunnet servering, ber arrangementskomiteen om påmelding
