BOOGIE
Dynamics in BOne turnOver markers in relatiOn to Glucocorticoid treatment in patients with an Inflammatory joint disEase
Prosjektledere
OM PROSJEKTET
BOOGIE er en observasjonsstudie som undersøker endringer i benmarkørene P1NP og CTX-1 (målt i blodprøver) under og etter behandling av betennelse – med eller uten kortisonpreparater – hos pasienter med inflammatoriske leddsykdommer.
Benmarkører kan brukes til å følge opp osteoporose (benskjørhet) og kan bidra til å redusere behovet for bentetthetsmålinger i oppfølgingen. Dette kan frigjøre kapasitet for undersøkelser av pasienter som ennå ikke har fått en osteoporosediagnose.
Osteoporose (benskjørhet) er svært vanlig i befolkningen og enda vanligere hos pasienter med revmatologiske sykdommer. Brudd som følge av osteoporose kan gi betydelig funksjonstap og økt dødelighet. Tilstanden er underdiagnostisert og underbehandlet.
Behandlingen består som regel av medisiner som hindrer nedbryting av bein, såkalte antiresorptive legemidler. Disse reduserer benomsetningen og senker risikoen for brudd.
I Norge har det blitt vanlig å bruke benmarkører for å følge opp osteoporosebehandling. Lave benmarkør-verdier tyder på god behandlingseffekt av de antiresorptive legemidler. De spesifikke markørene som måles i blodprøver, er N-terminal propeptide of type 1 procollagen (P1NP) og C-telopeptide of type 1 collagen (CTX-1). Etter 3–6 måneder kan benmarkører indikere om behandlingen fungerer, og eventuelt gi grunnlag for tidlig justering. Markørene kan også bidra til å bestemme tidspunktet for neste dose av zoledronat-infusjon.
Benmarkører påvirkes av flere faktorer, blant annet brudd, betennelse, nyresvikt og kortisonbehandling. Kortison brukes ofte i behandlingen av revmatologiske sykdommer, men har flere negative effekter på skjelettet og øker risikoen for osteoporose og brudd. Kortison kan også senke benmarkør-verdiene, uavhengig av den faktiske benomsetningen.
Det finnes ingen studier som har fastslått hvilken kortisondose som ikke påvirker benmarkørene, eller hvor lenge benmarkørverdiene forblir påvirket etter kortisonbehandling. Det er heller ikke klart i hvilken grad inflammasjon eller behandling av inflammasjon uten kortison påvirker benmarkørene.
Klinikere som behandler osteoporose, trenger klarhet i når benmarkører kan brukes som et pålitelig mål i oppfølgingen, og når de ikke kan det. Kunnskapen fra BOOGIE-studien kan bidra til å redusere behovet for bentetthetsmålinger og frigjøre kapasitet til å undersøke udiagnostiserte pasienter. Dette vil kunne ha stor betydning for ventelistene i hele Norge. Resultatene fra studien kan raskt implementeres i kliniske retningslinjer både nasjonalt og internasjonalt.
HVEM KAN VÆRE MED?
Aktuelle deltakere er voksne pasienter med aktiv inflammatorisk leddsykdom som enten:
- skal starte behandling med disease-modifying anti-rheumatic drugs (DMARD), eller
- skal få kortisoninjeksjon i ledd eller muskel, uten endring i DMARD-behandlingen.
Hovedgruppen består av nylig diagnostiserte pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) som skal starte behandling med Metotreksat og Prednisolon.
Undergrupper:
- Pasienter med psoriasartritt eller spondyloartritt som skal starte DMARD-behandling.
- Pasienter med revmatoid artritt, psoriasisartritt eller spondyloartritt som skal få kortisoninjeksjon i ledd eller muskel, uten endring i DMARD-behandlingen.
Eksklusjonskriterier:
- Kjent osteoporose eller nåværende/tidligere behandling for osteoporose
- Kortisonbehandling det siste året
- Brudd det siste året
- Aktiv kreftsykdom
- Kvinner i overgangsalder (perimenopause) eller under behandling med østrogen
- Kronisk nyresvikt
Studiepersonell vurderer om deltakerne oppfyller inklusjonskriteriene og ikke har noen eksklusjonskriterier.
HVA INNEBÆRER STUDIEN?
Pasienter rekrutteres fra de revmatologiske poliklinikkene ved Diakonhjemmet sykehus og Drammen sykehus.
De som ønsker å delta, må ta en blodprøve før oppstart av kortison eller annen behandling for inflammatorisk leddsykdom. Prøvene analyseres for P1NP og CTX-1 ved Medisinsk biokjemisk avdeling ved Drammen sykehus. Prøver fra Diakonhjemmet sendes dit hver sjette uke.
Blodprøver tas:
- Hver fjerde uke, inntil seks måneder etter avsluttet kortisonbehandling.
- Totalt 7–10 blodprøver per deltaker.
Deltakerne skal også fylle ut:
- Et omfattende spørreskjema ved oppstart.
- Et kort spørreskjema hver fjerde uke.
Skjemaene besvares digitalt med BankID, og deltakerne mottar lenke på e-post. De korte skjemaene fungerer også som påminnelse om blodprøver. Innholdet i skjemaene dreier seg om faktorer som kan påvirke benmarkør-verdiene, for eksempel brudd, kortisonbruk, infeksjoner eller nye sykdommer.
Deltakere i BOOGIE-studien trenger ikke møte til ekstra kontroller på sykehus utover blodprøvetaking. Dersom blodprøver inngår i den kliniske oppfølgingen av pasientens inflammatoriske leddsykdom, vil BOOGIE-prøvene bli samkjørt med disse, slik at antallet ekstra blodprøver reduseres.
PROSJEKTET
Hele prosjektet består av
Prosjektledere:
Birgitte Nellemann (Diakonhjemmet sykehus)
Tove Tveitan Borgen (Vestre Viken HF, Drammen)
Prosjektmedarbeidere:
Anne Christine Hanshus Brekke (Diakonhjemmet sykehus)
Sidsel Arnkværn (Diakonhjemmet sykehus)
Cecilie Handberg Nørgaard (Vestre Viken HF, Drammen)
Vil du vite mer om BOOGIE?
Ta kontakt med studiegruppen på e-post: