Skip to main content

ESpA

Trening som behandling for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Prosjektleder

OM PROSJEKTET

Hensikten med studien er å undersøke om trening kan være effektivt som behandlingstiltak for pasienter med spondyloartritt (SpA).

Anbefalt behandling for pasienter med SpA er en kombinasjon av medikamenter og øvelser. Det har vært tradisjon for å anbefale skånsom trening med vekt på leddbevegelighet, med tanke på å ikke øke sykdomsaktivitet, smerte,og fatigue. Imidlertid har forskning nå vist at SpA kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dette tror man skyldes både økt grad av betennelse i kroppen og økt forekomst av tradisjonelle risikofaktorer. Hos friske voksne og andre pasientgrupper er det vist at trening har positiv effekt både på betennelse og andre risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Dette er ikke undersøkt hos pasienter med SpA. Det er en etterspørsel etter studier som undersøker hvilken effekt trening kan ha på betennelse hos pasienter med kroniske betennelsessykdommer. I tillegg har vi gjennomført en pilotstudie som viste lovende resultater både i forhold til sykdomsaktivitet og risikofaktorer for hjerte- og karhelse.

Hensikten med ESpA-studien er å undersøke effekten av kondisjon og styrketrening på sykdomsaktivitet og risikofaktorer for hjertekar-sykdom hos pasienter med SpA. Resultatene vil kunne gi ny kunnskap om trening som et behandlingstiltak for å redusere sykdomsaktivitet og risiko for hjerte- og karsykdom hos denne pasientgruppen.

HVEM KAN VÆRE MED?

Det er ikke lenger mulig å være med i studien da denne er ferdigstilt.

Deltakerne i studien hadde SpA, var mellom 18 og 70 år gammel og var plaget av sykdommen da de ble inkludert. De hadde ikke ha trent regelmessig (>1 gang av 60 min per uke) muskelstyrke og eller kondisjonstrening i løpet av det siste halve året. Selv om de hadde trent bevegelighetstrening eller deltatt på bassengtrening regelmessig i denne perioden kunne de delta i studien. Ved andre sykdommer med kontraindikasjoner mot høyintensitet trening kunne de ikke delta i studien. 

HVA INNEBÆRER STUDIEN?

Ved begynnelsen av studien (test 1), etter 3 mnd. (test 2) og 6 mnd. oppfølging (test 3):

  • Hjertemedisinsk undersøkelse, inkludert måling av blodtrykk, høyde, vekt og livvidde, måling av kroppssammensetning ved hjelp av en scanningstest (DXA scan), samt EKG undersøkelse (man fester elektroder på brystet for å måle     hjertets elektriske aktivitet).
  • Blodprøver som vil bli analysert både for markører for sykdomsaktivitet og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
  • Måling av trykket i åreveggen i håndleddet, lysken og på halsen.
  • Målinger av blodstrømmen i begge pekefingrene før, under og etter 5 minutters avklemming av armens pulsåre ved hjelp av en blodtrykksmansjett. Undersøkelsen utføres vha en hette som tres på pekefingeren og gir et mål på åreveggens stivhet, et tidlig tegn på åreforkalkning.
  • Ultralydundersøkelse av blodkarene på halsen
  • Undersøkelse av fysisk form, inkludert en maksimal gangtest på tredemølle, måling av     muskelstyrke og bevegelighet.
  • Spørreskjema om sykdomsplager, fysisk funksjon, tretthet, søvn, generell helse, selvrapportert fysisk form og fysisk aktivitetsnivå.  
  • MR-undersøkelse av rygg og bekkenledd. Dette innebærer at deltakerne ligger stille i opptil 30 min.

De som ble tilfeldig trukket ut til å være med i treningsgruppen fikk i tillegg tilbud om et individuelt tilpasset treningsprogram veiledet av fysioterapeut. Treningen bestod av kondisjons- (40 minutter) og styrketrening (20 minutter). Målsetningen var at deltakerne skulle delta på veiledet trening med fysioterapeut to dager i uken, og en dag i uken med egentrening.