Tester ny operasjonsmetode for hoftebrudd

Brekker du hoften i eldre alder, kan du få langt dårligere funksjon – og et helt annet liv. For overlege og postdoktor Mads Sundet ved Diakonhjemmet sykehus er dette bakteppet for HIFSAT-studien han leder. Dette store forskningsprosjektet tester en ny operasjonsmetode for hoftebrudd.

– Mange sårbare eldre brekker hoften. Derfor må vi være sikre på at vi faktisk bruker den beste metoden, sier Sundet.

Fra Finnmark til Malawi – og tilbake til hoftebruddene

Veien til REMEDY-senteret startet i nord. Sundet var ferdig med medisinstudiet i Tromsø i 2003 og jobbet seks år med ortopedi i Hammerfest etterpå. Deretter fulgte videre spesialisering ved Ullevål Sykehus og Martina Hansens Hospital. Han har etter hvert subspesialisert seg innenfor fot- og ankelkirurgi.

Parallelt vokste forskningsinteressen fram.

Allerede som student ble han trukket inn i arbeidet ved Tromsø Mineskadesenter, som drev forskningsprosjekter mange steder i verden.

– Krigskirurgen Hans Husum var en viktig inspirator på den tiden, forteller han.

Senere gikk veien til Malawi, der trafikkskader ble hovedtema. Med støtte fra ortopeden, Sven Young, som bor og jobber i Malawi, la Sundet grunnlaget for doktorgraden sin om trafikkskader. Den ble fullført i 2022.

I dag er det hoftebruddene og behandlingen av dem som står i sentrum. Og på Diakonhjemmet sykehus har Siri Lillegraven ved REMEDY-senteret blitt en nøkkelperson.

– De siste årene har Siri vært min viktigste mentor, sier han.

En arbeidsuke mellom operasjonsstue og forskningsdata

Som overlege i ortopedi og postdoktor deler Sundet uken mellom klinikk og forskning.

– Jeg har stort sett to–tre forskningsdager hver uke, og to–tre kliniske dager der jeg opererer eller har poliklinikk, sier han.

Da får han med seg mye av den kliniske virksomheten på avdelingen og samtidig tid til forskning.

Kombinasjonen er krevende, men også motiverende. Det han ser på operasjonsstuen og i møtet med pasientene, gir direkte ideer til forskningsspørsmål. Forskningen gir på sin side et kritisk blikk på etablert praksis. Et godt eksempel er HIFSAT-studien.

En ny vei inn til hoften

I HIFSAT sammenlignes to måter å operere på ved lårhalsbrudd. Pasienten får en hemiprotese. Det betyr en hofteprotese som bare erstatter den skadde delen av hofteleddet, ikke hele hoften.

Før operasjonen må det velges en «kirurgisk tilgang», altså en vei inn til hofteleddet. Den vanligste kalles lateral tilgang og betyr at inngrepet gjøres fra siden av hoften.

– SPAIRE-metoden ble utviklet for å skåne musklene rundt hoften mest mulig under operasjonen. Kirurgen kan i større grad la muskelfestene være i fred, forklarer Sundet.

–Lateral tilgang ble utviklet på 1960-tallet og er velprøvd og trygg. Den er i dag anbefalt både i nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av hoftebrudd, forklarer Sundet.

Med den laterale metoden, løsner kirurgen en kraftig muskel fra lårbenet.

– I teorien kan SPAIRE gi mindre smerter og mindre svakhet i hoften, sammenliknet med standardtilgangen. Men dette har egentlig aldri blitt undersøkt med gode vitenskapelige metoder, sier han.

Det var da avdelingen allerede hadde begynt å bruke SPAIRE, at forskningsspørsmålet meldte seg.

– Vi så at SPAIRE- metoden på kort tid var blitt svært populær i Norge, nærmest uten vitenskapelig evidens. Da mente vi at det var vesentlig å dokumentere resultatene, med høy vitenskapelig kvalitet.

Slik blir pasientene med i HIFSAT

HIFSAT inkluderer pasienter over 50 år med lårhalsbrudd, som trenger halvprotese, ved ett av de tre studiesykehusene. For pasienten skjer alt midt i en dramatisk fase.

– Alle pasienter som møter kriteriene for å være med får informasjon om studien og kan delta hvis de ønsker det, forklarer Sundet.

Rundt en fjerdedel av pasientene har demens og kan ikke samtykke selv.

– Hos disse kan pårørende samtykke på pasientens vegne, sier han.

Deretter fordeles pasientene tilfeldig til enten standard lateral tilgang eller SPAIRE-tilgang. Etter operasjonen følges de opp med både kliniske kontroller og spørreskjemaer.

Måler smerter, halting og hverdagsfunksjon

I studien brukes blant annet Harris Hip Score, et verktøy som måler smerter, funksjon og halting. I tillegg registreres liggetid, livskvalitet og resultater på funksjonstester som Short Physical Performance Battery (SPPB).

– Smerter og halting er kanskje det viktigste for pasientene, og dette inngår i Harris Hip Score, sier Sundet.

Han er også spent på resultatene av de fysiske testene.

– Vi har med funksjonelle tester som er interessante, blant annet SPPB. Der testes ganghastighet, balanse og evnen til å reise seg fem ganger fra en stol, sier han.

Målet er ikke bare å se hvem som har best hofte rett etter operasjon, men hvem som faktisk klarer seg best i hverdagen.

Samarbeid med sterke forskningsmiljøer

HIFSAT er et samarbeid mellom Diakonhjemmet sykehus, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Ullevål.

– Ullevål og Ahus har i mange år vært på høyt internasjonalt nivå når det gjelder randomiserte studier på pasienter med hoftebrudd. Vi på Diakonhjemmet sykehus har i større grad vært et «arbeidssykehus» med mange pasienter med hoftebrudd og relativt lite forskning på kirurgiske intervensjoner, forteller Sundet.

Nettopp derfor oppleves samarbeidet som en styrke.

– Samarbeidet går veldig bra, og det er inspirerende for oss å være del av dette forskningsmiljøet, sier han.

En sårbar pasientgruppe – små forskjeller kan bety mye

Han forklarer at eldre med hoftebrudd har høy risiko både for funksjonsfall og død.

– En fjerdedel dør i løpet av et år etter bruddet, sier Sundet.

Han tror ikke en ny kirurgisk tilgang alene vil revolusjonere helsetjenesten.

– Det er lite som tyder på at forbedret kirurgisk tilgang vil gjøre en stor forskjell for helsevesenet som helhet. Men for enkeltpasienter, som kanskje kan gå bedre og ha mindre smerter, kan det ha stor betydning, sier han.

Derfor mener han det er avgjørende å vite om SPAIRE faktisk gir bedre resultater, eller om dagens standard fortsatt er like god.

– Det er uansett viktig at metodene vi bruker er godt dokumentert, og at vi faktisk bruker den beste metoden, understreker han.

REMEDY gjør det mulig

HIFSAT er en del av porteføljen til REMEDY-senteret for forskning på muskel- og skjelettsykdommer. For Sundet er det liten tvil om at senteret har vært avgjørende.

– REMEDY har kompetansen, erfaringen og infrastrukturen vi trenger. Uten dette hadde vi travle klinikere ikke kunnet planlegge, søke om midler og gjennomføre en så stor studie, sier han.

Diakonhjemmet sykehus har samtidig en lang tradisjon for forskning på hoftebrudd innen flere fagområder. Det er forsket på dette innen geriatri, fysioterapi, ernæring og sykepleie.

– Derfor er mange interessert i denne typen studier og deltar også i HIFSAT. Datainnsamlingen som gjøres vil kunne brukes i andre prosjekter og av andre forskere på sykehuset, sier Sundet.

To av nøkkelpersonene i studien er fysioterapeut og forsker Sylvia Sunde og ortoped og stipendiat Maren Paus.

– De er sentrale aktører i det nasjonale fagmiljøet for forskning på hoftebrudd og behandling, og vi ser at HIFSAT åpner dører for oss både nasjonalt og internasjonalt, sier han.

Kan påvirke retningslinjer verden over

Hvordan håper han at HIFSAT vil påvirke behandlingen av hoftebrudd, både i Norge og internasjonalt?

– Uansett hva studien vil konkludere med vil det nok ha konsekvenser for behandling av hoftebrudd, sier Sundet.

Mange sykehus vurderer allerede å bytte operasjonstilgang, men avventer fordi dokumentasjonen er mangelfull, og fordi retningslinjene fortsatt anbefaler lateral tilgang.

– Hvis de to metodene viser seg å være like gode, er det ikke nødvendig å skifte operasjonsmetode, sier han. Da kan man fortsette å bruke den metoden man har tradisjon for fra tidligere.

Men hvis SPAIRE viser seg å være bedre, kan effekten bli stor.

– Skulle SPAIRE vise seg å være bedre, vil det antagelig føre til endring i internasjonale retningslinjer for behandling av hoftebrudd og betydelig økt bruk av denne teknikken, sier Mads Sundet.